Daniel Defoe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Daniel Defoe (f. 1660 i London, d. 26. april 1731 i London) var en engelsk forfatter som ble verdensberømt på grunn av romanen Robinson Crusoe. Sammen med Samuel Richardson, regnes Defoe som grunnleggeren av den engelske roman.
Innhold |
[rediger] Biografi
Daniel Foe var sønn av lysstøperen James Foe og Alice Foe, senere tilføyde han «De» i navnet og hevdet at han var i slekt med De Beau Faux. Faren var medlem av selskapet Butchers' Company, et handelsselskap med røtter tilbake til 975. Foreldrene var medlem av presbyterianske dissentersmenigheten, en protestantisk menighet som ikke hørte anglikanske kirken. Faren vil at sønnen Daniel skulle jobbe innenfor menigheten og sendte ham til Charles Morton's Academy, men han ville ikke dette selv.
I 1684 giftet Defoe seg med Mary Tuffley og med henne fikk han seks barn. Året etter var han med i opprøret mot kong Jakob II av England. Etter opprøret var over, gjemte han seg i en kirkegård og fant på en av gravsteinene navnet Robinson Crusoe. Navnet brukte han senere i boken som gjorde han berømt. Han ble en tilhenger kong Vilhelm III av England og meldte seg til militærtjeneste i 1688.
Etter militærtjenesten begynte han på sin forretnings karriere og drev med handel innenfor tekstil og vin. Men livet som forretningsmann viste seg uten hell og han begynte heller som politisk journalist i 1703. Han ble Englands mest flittigste skribenter av pamfletter. Av hans mest kjente satirer er The Shortest-Way With The Dissenters som handler om hovedkirkens forfølgelsen av dissentere. For dette ble han satt i gapestokken og fengslet. Men folket hyllet han for å forsvare religionsfriheten.
Etter et halvt år, ble Defoe løslat mot at han skulle bli Tory-partiets skribent og politisk spion. Inkludert i avtalen var muligens tidsskriften The Review som Defoe startet i 1704. Defoe skrev om politiske, økonomiske, religiøst og kulturelle emner i den i de ni årene tidsskriftet ble utgitt. Tidsskriften fikk senere stor betydning for de moderne avisenes utvikling, spesielt på lederspalten og essayet som middel for folkeopplysning. I 1714 gikk Defoe over Whig-partiet, men mistet over tid også tillit hos whigene. Frem til sin død skrev han flere historiske verker, blant annet en guidebok over Storbritannia, som var en viktig reisebok og historisk kilde i femti år.
[rediger] Forfatterskapet
I 1719, i en alder av 60 år, innledet han sin forfatterskap med debutromanen Robinson Crusoe. Boken gjorde han rask verdensberømt. Navnet hentet han fra den gangen han kom over en gravstein med en innskrift over en Robinson Crusoe og benyttet Alexander Selkirks opphold på en øde øy som grunnlag for fortelingen. Med denne boken etablete han en nye litterær trdiasjon kalt robinsonade og var en viktig insperasjon for blant annet Jonathan Swift, Robert Louis Stevenson, Jules Verne og William Golding. Senere kom romanene Captain Singleton (1720), Moll Flanders (1722), A Journal of the Plague Year (1722), Colonel Jack (1723) og mange andre små fortellinger. Disse fikk ikke den samme suksessen som Robinson Crusoe, men alle disse romanene og små historiene fikk en viktig plass i utviklingen av den moderne romanen. Det litterære språket er betegnet som fantastisk og virkelighetsnært, noe som skyldte hans unike beskrivelser som inneholdt realistiske detaljer og grundige dokumentasjoner.
[rediger] Verker
- Robinson Crusoe (1719)
- Captain Singleton (1720)
- Moll Flanders (1722)
- A Journal of the Plague Year (1722)
- Colonel Jack (1723)
[rediger] Filmer (utvalg)
- Pen Densham: Moll Flanders (1996). Med blant annet Morgan Freeman.
- Rod Hardy og George Miller: Robinson Crusoe (1997). Pierce Brosnan som Robinson Crusoe.
