Christian Cornelius Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Christian Cornelius Paus, gjengitt i J. A. Schneider: Fra det gamle Skien

Christian Cornelius Paus (født 18. oktober 1800, død 8. april 1879) var en norsk jurist, embedsmann og politiker. Han var byfoged i Skien, og fra 1848 til 1861 stortingsrepresentant. Han ble innvalgt som 2. representant fra Lister og Mandals Amt i 1848, som 1. representant fra Skien i 1857 og igjen som 1. representant fra Skien i 1859.

C. C. Paus var sønn av den svært formuende skipsrederen og forretningsmannen Ole Paus, og tilhørte en av Skiens mest fremstående patrisierfamilier, Paus. Han var onkel til Henrik Ibsen.

Christian Cornelius Paus var eier av storgården Rising i Gjerpen. Henrik Ibsens far Knud Ibsen var også oppvokst på denne gården.

Byfogd Paus gate i Skien er oppkalt etter ham.

J. A. Schneider skriver i Fra det gamle Skien (bd. III, 1924) om ham:

«[Nicolai Benjamin Cappelens] eftermand som byfoged var Christian Cornelius Paus (søn av Ole Paus paa Rising i Gjerpen), som hadde været foged paa Lister fra 1836, thingmand [stortingsrepresentant] derfra i 48 (altsaa valgt før han tiltraadte i Skien) og nu hjemvendt til sin fødeegn [stortingsrepresentant var på det tidspunktet ikke noen fulltidsbeskjeftigelse]. Han var byfoged i Skien til 1874 og døde paa Rising 1879. Det ser ut som han har været en rolig og sikker embedsmand, der holdt sig utenfor dagens strid (Schwach bruker i et brev til Borchsenius det spøkende uttryk om ham at han var ikke nogen „ottendedels pause”, hvormed vel skal betegnes en vis solid langsomhet). Likesom Cappelen gjemte han paa gamle aviser, men medens Cappelens (heldigvis for størstedelen indbundne) samling er bevaret, blev Paus's efter hans død opbrændt som „braata”.»

I tillegg til sitt embede som byfoged var Paus også politimester, byskriver (dommer) og magistrat.

Hans datter var gift med professoren og livlegen Frans Christian Faye, som overtok familieeiendommen Rising.

[rediger] Forhold til Henrik Ibsen

Christian Paus korresponderte en gang i blant med nevøen Henrik Ibsen. Et brev fra Henrik Ibsen til onkelen etter at faren døde i 1877 er svært sentralt i forståelsen av Ibsen; der skriver han om sitt vanskelige forhold til foreldrene, hjembyen og Norge.