Bygdø Kongsgård
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bygdøy Kongsgård ligger på Bygdøy i Oslo og er på om lag 2000 mål. I 1305 ga kong Håkon V Magnusson gården i morgengave til sin kone, dronning Eufemia av Rügen. Gården har siden den gang vært eid av eller stått til disposisjon for det norske, dansk-norske eller svensk-norske kongehus. Hovedbygningen på gården ble oppført av stattholder Christian Rantzau i 1733 i forbindelse med kong Christian VIs Norgesreise. Den var gjennom resten av 1700-årene sommerbolig for stattholdere og andre høye embetsmenn, og ble fra omkring 1800 også sommerresidens for kongelige. Kong Christian Frederik bodde på Kongsgården sommeren og høsten 1814 etter at han måtte frasi seg tronen ved Mossekonvensjonen, og det var her han tok imot Stortingets deputasjon før avreisen til Danmark 10. oktober.
I tiårene omkring 1800 ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder. Men i 1837 kjøpte kong Karl III Johan resten av gården fra Staten. Sønnesønnen Karl IV solgte den tilbake til Staten i 1863, og den ble da stilt til disposisjon for kongehuset. Samme konge oppførte i 1847-1852 lystslottet Oscarshall på Kongsgården, ut mot Frognerkilen. Hans bror Oscar II videreutviklet gården som folkepark for byen og oppførte Kongevillaene ved stranden sørvest på Bygdøy som sommerhus for de kongelige og deres gjester. I 1881 anla han verdens første friluftsmuseum på eiendommen, Oscar IIs Samling. De fem bygningene, med Gol stavkirke som midtpunkt, ble i 1907 overtatt av Norsk Folkemuseum.
Etter 1905 ble hovedbygningen utbedret og modernisert, og kong Haakon VII og hans familie, og senere kong Olav V, brukte den som fast sommerbolig. Da bygningen ble oppført i 1733 var denne byggingen svært hastverkspreget og det ble blant annet brukt tømmer som ikke var tilstrekkelig tørket. Bygningen fikk derfor tidlg omfattende råteskader. Senere ombygginger, restaureringer og oppussinger har ikke bøtet på dette, slik at en omfattende restaurering ble påbegynt i 2004 og er forventet avsluttet høsten 2007. I denne prosessen er også bærekontruksjoner blitt skiftet ut.
Eiendommen ble i 2003 overført til Norsk Folkemuseum. Kong Harald V sa fra seg bruksretten til gården og landbruksbebyggelsen, men beholdt hovedbygningen med tilhørende betjeningsbygninger og park.
