Harald Grenske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Harald Grenske (f. mellom 952 og 957, d. 995) var far til Olav den Hellige. Noen hevder at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnson. Dette finnes det ingen samtidig dokumentasjon for og Tore H. Vigerust oppgir i et innlegg på en nyhetsgruppe (news) i feb 1999 at eldste kjente ledd i slekten er Harald Grenske.

Sagaen forteller imidlertid om en far Gudrød som døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med bl.a. sin fosterbror (Rane). Eirikssønnene (sønnene til Eirik Blodøks) var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (gammelt navn på Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, bl.a. til Baltikum.

Ifølge Snorre Sturlason var han konge over Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av Kong Harald da han var 18 år gammel.

Snorre forteller også om Haralds død. Under en reise i Sverige fridde Harald Grenske til dronning Sigrid Storråde, men hun sa nei. Sigrid var datter av Skoguls-Toste, og var nå enke. Hun var velstående, og eide mange gårder i Svitjod. Sigrid mente at Harald var godt nok gift som han var, men Harald svarte at Åsta var en god kone, dog ikke av like stor ætt som han selv. Deretter red Sigrid fra ham. Senere dro Harald tilbake til Sigrid for å prøve igjen, og samme kveld kom det enda en frier; Vissevald (Wsevolod) fra Gardarike (Russland). Begge frierne og følget deres fikk plass i en stor stue. De drakk tett om kvelden, og vaktene sovnet. Da lot Sigrid stuen tennes på, og alle døde, enten i brannen eller de ble drept da de forsøkte å rømme. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde.

Haralds kone i Norge, Åsta Gudbrandsdatter, var gravid og ventet det guttebarnet som senere skulle bli Olav den Hellige.