Betastråling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Betastråling (β-stråling): elektronstråling som følge av nedbrytning av radioaktive stoffer. Betastråling er en av de tre vanligste formene for radioaktivitet. Radioaktiv stråling omfatter alfa-, beta- og gammastråling, som har fått navn etter de tre første bokstavene i det greske alfabetet.
Ved betastråling sender en nedkvark i et nøytron ut et elektron og et antinøytrino. I et nøytron er det to nedkvarker med ladning -1/3 og en oppkvark med ladning 2/3. Når en av nedkvarkene har sendt ut elektronet og antinøytrinoet, har den blitt til en oppkvark med ladning 2/3. Den nye samlingen av én nedkvark og to oppkvarker kalles et proton. Altså har et nøytron blitt til et proton, et elektron og et antinøytrino. Det hele foregår i en atomkjerne.
Tidligere visste man ikke om antinøytrinoet, og trodde at betastråling bare var en strøm av elekroner i stor fart. Men det viser seg at elektronene alltid kommer ut med forskjellig kinetisk energi hver gang, og det var et mysterium før man forsto at det er summen av den kinetiske energien til antinøytrinoet og elektronet som er konstant.
