Baltazar Mathias Keilhau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Baltazar Mathias Keilhau (født 1797, død 1858) var en norsk geolog og fjellklatrer. Var med på «Jotunheimens oppdagelse» i 1820, med førstebestigning av flere tinder. Reisen ble gjort sammen med medisineren og veterinæren Christian Peder Bianco Boeck og reinjegeren Ole Urdi, som noen av de første, en reise gjennom et område som de ga navnet Jotunfjeldene, etter Riesengebirge, et fjellområde i det nåværende Tsjekkia og Polen. Aasmund Olavsson Vinje ga senere området navnet Jotunheimen. Under reisen gjorde Keilhau og Boeck flittige nedtegnelser og publikasjoner av sine oppdagelser. Dette vakte stor interesse for området, som fra før riktignok var kjent for lokale bønder og fangstfolk, men som aldri hadde blitt ordentlig beskrevet eller kartlagt. Keilhau malte en serie akvareller som han kalte Erindringer af Fjeldreisen i 1820. Eneste retur til Jotunheimen var i 1844 da han førstebesteg Keilhaus topp, men mislyktes i å nå Galdhøpiggen.