At Meydani
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
At Meydanı er det tyrkiske navnet på den plassen i Istanbul som var Konstantinopels hippodrom. Kappritt og kappkjøring var høyt skattede idrettsgreiner i Romerriket, og tradisjonen ble videreført i Det bysantinske riket. Hippodromen ble bygd i 3. århundre e.Kr. med Circus Maximus i Roma som forbilde.
Innhold |
[rediger] Historia
Den første hippodromen ble bygd i 203 under keiser Septimus Severus, mens Bysants fortsatt var en provinsby.
Da keiser Konstantin den store beslutta å gjøre Bysants til hovedstad i Romerriket i 324, måtte byen utvides, og en ny bymur ble bygd. Ett av keiserens prosjekter var å restaurere og utvide hippodromen, som nå fikk en u-form med 150 meters langsider, én sving med en diameter på 130 m og tribuner med plass til 100 000 tilskuere. Hippodromen var åsted for innvielsesseremonien for «Nova Roma» den 11. mai 330.
Gjennom mye av den bysantinske perioden var hippodromen et sentrum for byens sosiale liv. Store summer ble satt inn i veddemål på de fire lagene - blått (Venetii), grønt (Prasinoi), rødt (Rousioi) og hvitt (Leukoi). Etter hvert ble Venetii og Prasinoi de dominerende. Rivalisering mellom de to lagenes tilhengere - blanda med politiske stidigheter - kunne til tider utvikle seg til borgerkrigsliknende tilstander. Den alvorligste av disse stridighetene var Nika-opprøret i 532, da 30 000 mennesker skal ha blitt drept.
Under det fjerde korstog i 1204 ble hippodromen plyndra for verdifulle kulturskatter og lagt øde. Blant annet ble fire greske bronsehester fra det 5. århundre f.Kr. fjerna fra taket på den keiserlige losjen og brakt til Venezia. Her pryder de nå fasaden på Markusbasilikaen. De mange bronsestatuene av berømte hester og kusker som omkransa kjørebanen, er alle gått tapt.
Sjøl om det bysantinske riket overlevde til 1453, gjenvant hippodromen aldri sin gamle storhet. De ottomanske tyrkerne, som tok kontroll over byen i 1453, var ikke interessert i hesteveddeløp, og hippodromen ble liggende ubrukt, men området ble likevel aldri bebygd. Mellom 1609 og 1616 tjente hippodromen som steinbrudd under bygginga av Den blå moské.
Seinere ble området under navnet At Meydanı (hesteplassen) tatt i bruk til sporten cirit, en forløper for polo, som ble spilt av pasjene ved Topkapi-palasset.
I 1890 la den franske arkitekten Bouvier fram planene for omdanning av hippodromen til park.
[rediger] Monumentene
Den nye romerske hovedstaden Kontantinopel ble utsmykket med kunstskatter som ble brakt til byen fra andre deler av riket.
[rediger] Den egyptiske obelisken
Obelisken er hugd i rosa granitt og ble opprinnelig reist ved Karnak-templet i Luxor under Tutmosis III omkring 1490 f.Kr. I 390 ble obelisken på keiser Teodosius Is ordre brakt til Konstantinopel. Før transporten ble obelisken delt i tre deler. Bare den øverste delen er bevart, og er reist på fire bronsekuber som hviler på en marmorsokkel. Sokkelen er dekorert med basrelieffer som viser keiseren og hans familie i losjen på hippodromen.
[rediger] Slangesøylen
Sentralt på plassen står slangesøylen (Yılanlı Sütun) med sine tre sammensnodde slangekropper uten hode. Søylen ble i sin tid gitt til Apollontempelet i Delfi som offergave etter at grekerne hadde vunnet et slag under perserkrigene i 479 f.Kr. Det meste av monumentet ble ødelagt under korsfarernes plyndring, og det eneste som er bevart i dag, er sokkelen
[rediger] Konstantinsøylen
I det sørvestre hjørnet av plassen står den såkalte konstantinsøylen. Slik den framstår i dag, utgjør den kjernen i den bronsekledde søylen som keiser Konstantin VII lot oppføre i det 10. århundre. Bronsebekledningen forsvant også under vesteuropeernes herjinger i 1204. Steinkjernen er eldre, og stammer muligens fra Konstantin den stores tid.
[rediger] At Meydanı i dag
Området heter i dag Sultanahmetplassen, og blir pietetsfullt skjøtta av myndighetene. Brulegning antyder den gamle kjørebanen, men i virkeligheten ligger den originale hippodromen et par meter under dagens overflate. Derfor står også monumentene nede i fordypninger i dagens park.
Den tyske fontenen («Keiser Wilhelm-fontenen»), en åttekanta ny-bysantinsk fontene ble gitt i 1900 som gave av den tyske keiser Vilhelm II etter hans besøk til Det ottomanske riket i 1898.
Hippodromen er aldri blitt systematisk undersøkt av arkeologer. Noe av fundamentene for den doserte svingen ble mer synlig etter at en del hus ble revet i 1980-åra. I 1993 kom en del seterekker fra tribunen og flere søyler for dagen under bygging av nye toaletter for Den blå moské. Heller ikke da ble det satt i gang utgravninger, men gjenstandene ble tatt vare på av byens museer.
