Asbjørn Halvorsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Asbjørn Halvorsen (født 3. desember 1898, død 16. januar 1955) var en norsk fotballspiller, og senere generalsekretær i Norges Fotballforbund. Han regnes som arkitekten bak det berømte Bronselaget fra 1936.
Som aktiv spiller ble Halvorsen Norgesmester med Sarpsborg i 1917. Han spilte også 19 A-landskamper, og var blant annet med på Norges seier over England i OL i 1920.
Fra 1922 til 1934 spilte Halvorsen for den tyske klubben Hamburger Sportverein, hvor han ble tysk mester to ganger, og ble i 1934 ansatt som generalsekretær i NFF. Han ble også leder av landslagets uttakskomité, og fungerte som landslagstrener i årene før krigen.
Med Halvorsen som trener og uttaksansvarlig, tok det norske fotballandslaget bronsemedalje i Berlin-OL, og kvalifiserte seg til VM i 1938 – Norges første og eneste deltagelse i et VM-sluttspill før 1990-tallet.
Under krigen var Halvorsen en av lederne for den norske idrettsboikotten, og ble satt i konsentrasjonsleir. Etter krigen fortsatte han som generalsekretær i NFF fram til sin død i 1955.