Arthur Omre
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Arthur Omre (født Antonisen) (født 17. desember 1887 i Horten, død 16. august 1967) var norsk forfatter, mest kjent for den halvt selvopplevde Smuglerne fra 1935, som introduserte nye tema i norsk litteratur.
Omre tok middelskoleeksamen i 1904, prøvde seg som sjømann og tok eksamen ved Horten tekniske skole 1908. Han arbeidet på Rjukan, i Tyskland og så fire år i Cleveland, Ohio. Kom hjem til Norge 1914, og fikk jobb ved Thunes mekaniske værksted i Kristiania. Han giftet seg året etter, og startet eget firma. Han gikk konkurs i 1922, noe som innledet 12 års kriminell karriere.
Han fikk flere dommer. for smugling, vold mot politiet, svindel og tyveri. I 1933 ble han separert, og foreldrene tok et annet etternavn for å markere distanse til sønnens liv.
I 1935 slapp han ut av fengsel etter halvannet år, og debuterte samme år med Smuglere, som har blitt en moderne klassiker. Olav Solvang skriver at:
- Smuglere er en roman med stort tempo. Her er spenning og driv frå første til siste side, og det dreiar seg ikkje berre om kor lenge hovudpersonen skal greie å halde seg utanfor fengselsmurane, men korleis det skal gå med han som menneske. Det siste ligg meir eller mindre mellom linjene. Romanar som Smuglere og Flukten kan kallast «hardkokte» romanar i Hemingway-stilen, jamvel om Omre sa at han aldri hadde lese eit ord av Hemingway.
Fire av Omres bøker er filmet:
- Ukjent mann, 1951, i Astrid Henning-Jensens regi, etter romanen Flukten
- Flukt fra paradiset, 1953, i Toralf Sandøs regi, etter novellen med samme navn
- Skjær i sjøen, 1965, i Knut Andersens regi, etter novellen Sensommer
- Smuglere, 1968, i Rolf Clemens' regi, etter romanen med samme navn
Omre har også arbeidet som oversetter, blant annet av bøkene til Hemingway og Steinbeck.
Blant Omres beste verk må regnes den klassiske novellen Ål i karri, som er en gjenganger i novelleantologier. I novellen oppsøker en bedratt ektemann sin kones elsker, for å skade eller drepe ham. Underveis i samtalen mellom de to skjer en vending som fører til at de to blir venner, og morgenen etter ror ut for tømme ålerusene.
Omre fikk Gyldendals legat i 1938. Han ble portrettert av Jakob Weidemann i 1950, bildet er gjengitt i Søbyes bok.
[rediger] Verk
- Smuglere, 1935 Roman
- Flukten, 1936 Roman
- Sukkenes bro, 1937 Roman
- Kristinus Bergman, 1938 Roman
- Intermesso, 1939 Roman
- Det onde øie, 1940 Roman
- Harmoni, 1941 Roman
- Det hender iblant...., 1941 Noveller
- Mysterium i Rovsøy, 1942 Kriminalroman (senere gjenutgitt som Holmgrensaken)
- Vertshuset i Syd-Carolina, 1943 Føljetong
- Linedansere, 1945 Skuespill
- Det femte bud, 1947 Skuespill
- Stort sett pent vær, 1948 Noveller
- Skiftende bris, 1950 Noveller
- Vagabond i Gosen, 1953 Roman
- Gullmyntene og andre historier, 1954 Noveller
- Mikkelfanten, 1955 Roman
- Svarte-Paal, 1956 Roman
- Ek & Co., 1957 Roman
- Utvalgte noveller, 1962
- Frydenlund, 1965 Roman
- Den røde silkekjolen og andre noveller, 1966
[rediger] Litteratur
- Morten Harry Olsen: Mannen fra Brunlanes. I: Tråder (1989)
- Espen Søbye Ingen vei hjem. Arthur Omre, en biografi (1992) om biografien
- Olav Solberg «Arthur Omre». I: Norsk biografisk leksikon 2. utg.
[rediger] Eksterne lenker
- NRK Stemmer fra arkivet lydkutt
Forrige vinner: Cora Sandel |
Vinner av Gyldendals legat (1938)
|
Neste vinner: Johan Falkberget |