Anton van Leeuwenhoek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Anton van Leeuwenhoek [le:wənhuk] - egentlig Thonius Philips van Leeuwenhoek - (født 24. oktober 1632, død 30. august 1723) var en hollandsk kjøpmann og vitenskapsmann. Han sto bak store forbedringer av mikroskopet og omtales som «mikrobiologiens far».

Van Leeuwenhoek var født i Delft som sønn av en kurvmaker og utdanna seg som tekstilhandler. Fra 1654 hadde han sin egen manufakturhandel i hjembyen. Her brukte han et enkelt mikroskop til å holde mellom tommel- og pekefinger til å studere kvaliteten på produktene. Han kom i forbindelse med Christiaan Huygens, som arbeidde med mikroskopi ut fra et vitenskapelig siktemål. Hver for seg og sammen kom de fram til stadig forbedra utgaver av mikroskopet.

Van Leeuwenhoek slipte mer enn 500 linser i sin levetid, og konstruerte omkring 400 mikroskoper. De beste som er bevart til i dag gir en forstørrelse på 270X, men det er trolig at han med noen av sine mikroskoper oppnådden en forstørrelse på 500X.

Samarbeidet med Huygens resulterte i at han utvikla en lidenskap for mikroskopering. Han satt nettene igjennom og studerte alt han kunne tenke ut under mikroskopet, og noterte omhyggelig ned alt han så. Regnier de Graaf introduserte han i Royal Society i London, hvor han ble tatt opp som medlem i 1680.

Over en periode på 50 år skrev van Leeuwenhoek omkring 560 brev og avhandlinger til Royal Society og andre vitenskapelige institusjoner om sine oppdagelser. I 1674 oppdaga han infusjonsdyr, i 1676 bakterier, året etter sædceller, og i 1682 kunne han studere muskelfibre under mikroskopet sitt.

Van Leeuwenhoek var en dypt troende kalvinist; han så på arbeidet sitt som en avdekking av Guds store skaperverk, og trodde at oppdagelsene hans ville føre menneskene nærmere Gud.