Amerikansk fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Amerikansk fotball i Norge. Kristiansand Gladiators VS. Sandnes Oilers, 2001.

Amerikansk fotball er en lagsport som kun i navnet har noe til felles med det vi i Norge kjenner som fotball. Amerikansk fotball ligner mer på rugby. I motsetning til fotball og rugby, sparkes ikke ballen veldig ofte i amerikansk fotball. Man forflytter ballen i hovedsak enten ved å kaste den eller ved å bære den i armkroken mens man løper.

Poenget i amerikansk fotball er å flytte ballen inn i "end zone" på motstanderens halvdel av banen, eller å sparke ballen mellom målstengene.

[rediger] Regler

En amerikansk fotballbane.
Tallene indikerer antall yards fra nærmeste "end zone".

Det er en del forskjeller mellom NFL-regler og collegeregler i amerikansk fotball. I denne artikkelen legges til grunn NFL-regler.

Hvert lag kan til enhver tid ha inntil 11 mann på banen. Man har normalt egne sett med spillere for angrep (offense) og forsvar (defense). I tillegg kommer spesielle spillere som er til stede i situasjoner når ballen sparkes (special teams). Med reserver kan et profesjonelt lag ha med seg over 30 spillere til en kamp.

Banen er 100 yards lang med en "end zone" i hver ende. I ytterkant av "end zone", ved sluttlinjen, står målstengene. Ved 0-yard-linjen går mållinjen. Linjen på siden av banen kalles sidelinje.

En kamp deles inn i fire deler (quarters) som hver er på 15 minutter tilnærmet effektiv spilletid. En spiller fra hvert av lagene slår normalt mynt om hvem som skal ta det første avsparket (kickoff). Det andre laget starter avsparket for andre halvdel av kampen. Lagene bytter side mellom hvert "quarter", og det er en pause ved halv tid (halftime). Halftime er 12 minutter. Tiden stoppes ved mål, hvis spilleren som har ballen kommer utenfor sidelinjen, når linjemennene må flytte sine flagg (denne gjelder kun for collegeregler), etc. I tillegg har hvert lag tre timeouter per halvdel av kampen. Tiden stoppes også 2 minutter før slutten av en halvdel for "two minute warning". Det er ofte i de siste 2 minuttene at timeoutene benyttes og disse 2 effektive spilleminuttene kan i enkelte tilfeller ta ganske mange klokkeminutter.

Poenget med spillet er å samle så mange poeng som mulig. Det er to måter å samle poeng på. Enten å forflytte ballen under kontroll over mållinjen eller å sparke den mellom målstengene. Å forflytte ballen over mållinjen resulterer i en touchdown og gir 6 poeng. Å sparke ballen mellom målstengene kalles "field goal" og gir 3 poeng. Umiddelbart etter en "touchdown" kan man også få ekstrapoeng. Ved såkalt PAT (point after touchdown) plasseres ballen på 2-yard-linjen. Ekstrapoeng oppnås så enten ved å sparke ballen mellom målstengene, noe som gir 1 poeng og kalles "extra point", eller ved på nytt å forflytte ballen over målstreken, noe som gir 2 poeng og kalles "two-point conversion". Den siste varianten benyttes vanligvis kun i sluttminuttene, hvis man absolutt trenger det ekstra poenget for å vinne en kamp, da sjansen for ikke å klare det er veldig høy.

For at en "touchdown" eller "two-point conversion" skal godkjennes, må man ha kontroll på ballen og enten sette to føtter på bakken inne i "end zone" eller la ballen krysse målsonen.

Etter scoring sparkes ballen til et "kickoff". Det laget som scoret sparker ballen fra sin egen 30-yard-linje. Vanligvis vil ballen bli sparket til motstanderlaget, men dersom et lag har dårlig tid og trenger poeng, kan den som sparker forsøke å sparke ballen til sitt eget lag. Ballen må i så fall gå minst 10 yards for at mottaket fra medspillerne skal være lovlig. Dette er et risikabelt forsøk, da det, hvis det mislykkes, fører til at motstanderlaget har ballen veldig nære "end zone". Derfor forsøkes dette, som med en "two-point conversion" kun når et lag er i sårt poengnød.

Man forflytter seg på banen ved kaste eller løpen ballen fremover. Hvis personen med kontroll på ballen får noe annet enn føttene i bakken og en motspiller er nær han stopper spillet der. I løpet av fire forsøk - "downs" - må laget forflytte seg minst 10 yards fremover. Vanligvis, hvis man er nær nok "end zone" ved fjerde forsøk vil man forsøke et "field goal", hvis ikke "punter" man ballen lengst mulig nedover banen uten at den kommer inn i "end zone" eller forbi denne. Motstanderen tar imot ballen og kan starte å løpe ballen mot mållinjen på sparkende lags side. Unntaket er hvis man indikerer "fair catch", da kan ikke ballen flyttes fremover, men da kan heller ikke spilleren som skal motta ballen angripes. Grunnen til dette er at tap av ballen ved fjerde forsøk vil føre til at motstanderlaget får ballen der man selv hadde den. Derfor velger man heller å "punte" ballen langt vekk, eller sparke for et "field goal". Igjen, hvis et lag er i poengnød, kan det forsøke å spille fjerde forsøk som et vanlig forsøk, i håp om å få en "first down" eller enda bedre - en "touchdown".

Hvis ballen ved en "punt" eller "kickoff" kommer inn i "end zone" eller forbi denne plasseres ballen på mottakende lags 20-yard-linje.

De kan se ut som om nesten alt er lov i amerikansk fotball, men det er det ikke. Det er stor forskjell på hvor mye beskyttelse spillerne har. Quarterback og kickere har lite beskyttelse og disse kan derfor ikke uten videre angripes. De kan kun angripes når de har ballen.

Det finnes egne mindre variasjoner i reglene mellom de forskjellige variantene og ligaene.

[rediger] Terminologi

Touchdown - Et vellykket forsøk på å føre ballen inn i motstanderens "end zone". Gir 6 poeng (pluss muligheten for 1 eller 2 ekstrapoeng).
Extra point - Et vellykket forsøk på å sparke ballen fra 2-yard-linjen mellom motstanderens målstenger etter en "touchdown", gir 1 poeng.
Two-point conversion - Et vellykket forsøk på å føre ballen fra 2-yard-linjen inn i motstanderens "end zone" etter en "touchdown", gir 2 poeng. Dette gjøres istedenfor "extra point".
Field Goal - Et vellykket forsøk på å sparke ballen mellom motstanderens målstenger under normalt spill, gir 3 poeng.
Safety - En vellykket takling av en motspiller som spiller angrep når han har ballen i sin egen "end zone", gir 2 poeng.
End zone - Ytterpunktene av hver langside.
Down - Et forsøk på å føre ballen fremover (ved bæring eller ved kast). Et lag har 4 "downs" på å få ballen 10 yards fremover. Klarer man det, får man fire nye "downs".
Punt - Spark fra egen hånd til motstanderenes spillere. Gjøres vanligvis ved fjerde down.
Kick off - Spark fra bakken til motstanderenes spillere. Gjøres ved kampstart, etter pause, og etter scoringer.
Fourth down conversion - Dersom en kamp går mot slutten og et lag ligger under vil en fourth down conversion ofte forsøkes i stedet for å gjennomføre en punt i et siste forsøk på å nå de 10 yard man trenger. Dersom dette er vellykket vil laget beholde ballen og få fire nye downs, og på denne måten fortsatt ha muligheten til å ta igjen ledelsen.
On-side kick - som ved en fourth down conversion gjøres dette dersom et lag ligger under og det er lite tid igjen av kampen. I stedet for å sparke ballen langt inn på motstanders banehalvdel ved kick off vil kicker forsøke å sparke ballen til en medspiller slik at laget kan beholde ballen. Et on-side kick må sparkes minst 10 yards frem før en medspiller kan plukke opp ballen.

[rediger] Posisjoner

[rediger] Offense

Quarterback – Kapteinen på det angripende laget som gir angrepsinstrukser og avleverer ballen til løp eller kast
Offensive line – Beskytter quarterbacken, slik at han kan få tid til å kaste ballen eller åpner opp i forsvarets «defensive line» slik at man kan løpe ballen gjennom. Består konkret av tight end, tackle, guard og center. Center stiller opp over ballen. På hver side av ham stiller det opp en guard, og på hver side utenfor disse stiller det en tackle. Tight end stiller opp utenfor linjen, enten til høyre eller venstre, og kan stå rett ved siden av en tackle, eller noen meter bortenfor.
Wide receiver – Tar i mot ballen når den blir kastet. Det er som regel to wide-receivere på banen, og de stiller opp nær sidelinjen, enten på hver sin side av de andre spillerne, eller på samme side.
Running back – Personen som løper med ballen ved løpespill. Ofte er det to running-backer på banen, og de kalles da fullback og halfback.

[rediger] Defense

Defensive line – Skal hindre løpespill og gjerne stoppe quarterbacken før vedkommende greier å gi ballen videre. Består konkret av to defensive tackles i midten, med en defensive end på hver side. Noen ganger stiller et lag med fem spillere på linjen. Da stiller det en nose tackle (noen ganger kalt nose guard) mellom tacklene.
Cornerback – Dekker wide-receiveren, og skal hindre vedkommende i å motta ballen. Det er som regel to cornerbacker.
Linebacker – Står bak defensive line og skal både stoppe løp- og kastespill. Det er gjerne en av disse som er kaptein på det defensive laget, siden disse spillerne mottar mest informasjon gjennom spillet. Det er som oftest tre eller fire linebackere på banen, og man skiller mellom inside linebacker og outside linebacker (om de spiller nær midten av banen eller nærmere sidelinjen).
Safety - Står bak linebackerne igjen og er siste linje i forsvaret. Ved løpespill er de siste mulighet til å stoppe ballbæreren, og ved kastespill dekker de som regel en wide receiver. Man spiller som regel med en eller to safeties. Hvis man bruker to kalles de free safety og strong safety. Strong safety stiller på samme side av ballen som tight end.

Hvor mange spillere man har på hver posisjon og hvor de står hen, kommer an på hva som passer best med spillet man kjører, og man varierer ofte om det skal være for eksempel tre eller fire linebackere på banen eller en eller to running-backer. Det er ingen regler som tilsier hvor på banen spillere skal stå, med unntak av at det offensive laget må ha minst sju spillere på LOS (line of scrimmage) og at spillere som ikke er på LOS må stå minst én yard bak.

Det er ellers en rekke funksjoner som inngår i «special teams».

[rediger] Amerikansk fotball i USA

Amerikansk fotball er en av de aller mest populære idrettene i USA. Her begynner man gjerne å spille mens man går på «elementary school» (barneskole). På det tidspunktet man kommer til «high school», skaper sporten så mye oppmerksomhet i lokalmiljøet at det ikke er uvanlig, avhengig av skolens størrelse, at alt fra hundre til tusenvis av ivrige tilhengere betaler billett for å komme inn på kampene. Talentfulle spillere går videre til å delta på «college» (universitetsnivå). Her tiltrekker mange av de store kampene i overkant av 100 000 tilskuere, og er gjerne en nasjonal tv-begivenhet. De aller beste blir til slutt rekruttert til å spille i NFL (National football league), som er den fremste ligaen for amerikansk fotball i hele verden. NFL bestå av to konferanser, AFC (American Football Conference) og NFC (National Football Conference). Hver konferanse har egne sluttspill etter endt sesong, og vinneren av den enkelte møter hverandre i Superbowl.

[rediger] Amerikansk fotball i Norge

I dag er det trolig en plass mellom 1000 og 1500 aktive spillere i Norge. Det er først og fremst gjennom Norges Amerikansk Fotball Forbund (Noaff) og Southside Football League (SFL) disse deltar. Norge stiller med landslag både på senior og junior nivå, og er en idrett som er knyttet opp til Norges Idrettsforbund (NIF).

[rediger] Varianter av amerikansk fotball

Selv om det vanligste er å spille amerikansk fotball med 11 mann som beskrevet ovenfor, eksisterer det likevel en rekke forskjellige varianter av spillet. Det er også verd å merke seg at reglene man følger, kan variere fra nivå til nivå og fra variant til variant (Eks: mellom college og NFL, eller mellom arena football og flag football).

11-mannsfotball - Tradisjonell variant, som beskrevet over.
9-mannsfotball - Mye det samme som 11-mannsfotball, men med to spillere mindre (ofte tatt fra offensive og defensive line) på en smalere bane.
«Flag football» - Fotball uten utstyr. Man benytter seg her av et flagg som henger ut fra livet. Tar en motstander flagget, regnes det som tackling. Ellers en del endringer fra 11-mannsfotball med tanke på offensive og defensive line, m.m.
«Arena football» - En innendørsvariant som blir spilt med bare 8 spillere.
«Canadian football» - En kanadisk variant med bl. a. 12 spillere, kun tre "downs", kortere baner og muligheten til å score "singles".

Ellers er det verdt å merke seg at det finnes en etablert liga i Europa som kalles NFL Europe. Her finner man lag fra hele Europa. Det er også vanlig for mange NFL-spillere, å delta her i «off season»

[rediger] Kjente spillere

Tom Brady (quarterback)
John Elway (quarterback)
Brett Favre (quarterback)
Peyton Manning (quarterback)
Dan Marino (quarterback)
Joe Montana (quarterback)
Jim Brown (running back)
Curtis Martin (running back)
Walter Payton (running back)
Barry Sanders (running back)
O.J. Simpson (running back)
Emmitt Smith (running back)
Cris Carter (wide receiver)
Marvin Harrison (wide receiver)
Randy Moss (wide receiver)
Jerry Rice (wide receiver)
Reggie White (defensive lineman)
Dick Butkus (linebacker)
Ray Lewis (linebacker)
Lawrence Taylor (linebacker)
Darrell Green (cornerback)
Charles Woodson (cornerback)
Jan Stenerud (kicker)
Adam Vinatieri (kicker)
Knute Rockne

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../a/m/e/Amerikansk_fotball.html»

Kategorier: Amerikansk fotball | Ballsport | Lagsport

We provide Linux to the World