Ali Khamenei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ayatollah Seyyed Ali Hosseini Khamenei (persisk: آیت‌الله سید علی حسینی خامنه‌ای; kalt Agha blant sine tilhengere, født 15. juli 1939) er den øverste lederen i Iran.

Ayatollah Ali Khamenei studerte islamsk filosofi og ble lærer i emnet. Han var en nøkkelfigur i den iranske revolusjonen og en nær konfident av Ayatollah Khomeini. Khamenei ble utropt til den mektige posten som Teherans fredagsbønneleder av Khomeini høsten 1979, etter at Ayatollah Hossein-Ali Montazeri trakk seg fra posten. I juni 1981, unnslapp Khamenei såvidt et bombeattentat, da en bombe som var skjult i en lydopptager ved en pressekonferanse, eksploderte ved siden av ham. Han mistet permanent noen funksjoner i sin høyre hånd, men hendelsen styrket hans rykte som en «levende martyr» blant sine tilhengere.

Etter attentatet av Muhammed Ali Rajai i 1981, ble Ayatollah Khamenei valgt til president i Iran av et massivt flertall i det iranske presidentvalget, oktober 1981 og ble den første geistlige som hadde embetet. Khomeini hadde opprinnelig ønsket å holde geistlige ute fra presidentskapet, men hans syn ble endret. Mange så presidentskapet til Khamenei som et tegn på at Iran oppga noe håp for sekularisme og ble til og med enda mer religiøst.

Han ble gjenvalgt til en ny periode i 1985. Som nær alliert av Khomeini, var det sjelden at han kom i uenighet med den øverste lederen, i motsetning til Irans første president, Abolhassan Banisadr. Da Khomeni døde, ble Khamenei valgt som den nye øverste lederen av ekspertrådet den 4. juni 1989. Siden Khamenei opprinnelig ikke ble regnet som en høytstående nok geistlig til å innta embetet, og det nye tillegget til grunnloven som tillot en geistlig på hans nivå til å bli øverste leder ikke var satt i verk, tittelerte rådet ham internt som en midlertidig embetsinnehaver inntil den nye grunnloven ble satt i verk.

Ayatollah Khameneis periode som styrer har vært preget av utallige uenigheter med reformvennlige medlemmer av Majlis i Iran, som under den sjette perioden etter den iranske revolusjonen har bestridt mange av hans dekreter og beslutninger. Det har blitt lagt ned veto mot mange reformlover og mange reformister har blitt hindret i å stille til valg av vokterrådet, hvis medlemmer er valgt direkte eller indirekte av Khamenei. I tilfellet med presseloven, forberedt av reformistiske medlemmer av parlamentet for å lette presset på pressen, beordret han direkte ordstyreren i parlamentet, Mahdi Karrubi, å fjerne saken fra agendaen til Majlis.

Khamenei, som var 14 år under Abadan-krisen, da USA hjalp til med å kaste statsminister Muhammed Mossadegh, fastholdt også en aggressiv holdning overfor Israel og USA (og muligens andre land som han kaller ved det generelle uttrykket fienden). I senere år har der vært beskyldninger om at han har støttet et skjult program for utvikling av atomvåpen i Iran, som en respons til atommaktene Israel og USA.

Khamenei har to sønner, Mojtaba og Mostafa, og ifølge Gholam Ali Haddad-Adel lever han i enkle forhold[1].

[rediger] Eksterne lenker

• The office of the Supreme Leader
• The office of Ayatollah Khamenei
• News site of the Institute for Preserving and Publishing Works by Ayatollah Khamenei
• BBC News' profile on Ayatollah Ali Khamenei