Alexandre Dumas den yngre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

• For Alexandre Dumas den eldre, se Alexandre Dumas

Alexandre Dumas den yngre, d.y. (fransk: fils) (født 27. juli 1824, død 27. november 1895) var sønn av forfatteren Alexandre Dumas den eldre, d.e., père, og fulgte i hans fotspor ved å bli en feiret fransk forfatter av romaner og skuespill.

[rediger] Moralist

Alexandre Dumas den yngre ble født utenfor ekteskap i Paris, Frankrike, som den (illigitime) sønn av kjolemakeren Marie-Catherine Labay og forfatteren Alexandre Dumas. I 1831 ble han likevel anerkjent legalt av sin far som også sørget for at han fikk den beste utdannelse på Institution Goubaux og Collége Bourbon.

Loven den gang gjorde det mulig for Dumas d.e. å ta sønn fra moren, og hennes smerte som følge av dette, og som sønnen arvet, inspirerte Dumas d.y. til å skrive om tragiske kvinnelige skikkelser. I bortimot alle hans skriverier vektlegger han moralske aspekter. I skuespillet «Den naturlige sønn» utvikler han tankene om at hvis en mann setter et uekte barn til verden har han en plikt til å gjøre barnet legitimt (ekte) og i tillegg gifte seg med moren.

I tillegg til å bære byrdene ved å være født utenfor ekteskap var faren delvis av sort opprinnelse. På skolen ble Dumas d.y. stadig utsatt for rasisme og mobbet av sine klassekamerater. Barndomsopplevelsene hadde en dyp innflytelse på hans tanker, oppførsel og forfatterskap.

[rediger] Den brystsyke blomsterkvinnen

I 1844 flyttet han til Saint-Germain-en-Laye for å leve med sin far. Der traff han Marie Duplessis, en ung kurtisane (en slags luksus-prosituert) som skulle bli inspirasjon til hans romantiske roman «La dame aux camélias» (Kameliadamen) i 1848. Den tragiske fortellingen om den turbukuløse unge elskerinnen ble senere utviklet til et teaterstykke, også kalt «Kameliadamen» (engelsk: Camille) og ble basis for Verdis opera La Traviata i 1853.

«Kameliadamen» forteller historien om den vakre Marguerite som lever et luksusliv i Paris betalt av rike menn, i en verden hvor det eneste som er forbudt er ekte følelser. Dramaet inntreffer når den vakre kurtisanen forelsker seg i den unge Armand, og elsker ham så dypt og rent at hun gir avkall på prostitusjonen for å leve et rolig liv på landet med Armand. «Kameliadamen» er blitt et av tidenes store romantiske ikoner. Vivien Leigh og Greta Garbo er noen av de mest berømte tolkerne og Liv Bernhoft Osa har gjort kvinneskikkelsen i Norge.

Modellert etter hans egen elskerinne Marguerite Duplessis, som også den unge forfatteren Dumas d.y. måtte betale for hennes selskap. Duplessis døde erfaren, men ganske ung av tuberkulose. Etter hennes død kjøpte Dumas tilbake sine egne kjærlighetsbrev skrevet til henne og begynte arbeidet med det som skulle bli en av tidenes største kjærlighetshistorier, og dens store patos og tragisk storhet kanskje ikke har tålt tidens tann i samme grad som farens lette spenningsromaner.

[rediger] Liv og ettermæle

I 1864 giftet Alexandre Dumas d.y. seg med Nadeja Naryschkine som han fikk en datter med. Etter at hans første kone døde giftet han seg med Henriette Régnier.

I løpet av sitt liv skrev Dumas d.y. tolv andre romaner og flere skuespill. I 1867 ble hans roman «L'affaire Clemenceau» (Affæren Clemenceau) utgitt. Den hadde klare selvbigrafiske trekk som med mye av det han skrev. Den karakteriseres til å være blant hans beste utgivelser.

I 1874 ble han medlem av Académie française (Det franske akademi) og i 1894 ble han utmerket med Légion d'Honneur.

Alexandre Dumas d.y. døde ved Marly-le-Roi, Yvelines, den 27. november 1895 og ble begravd ved Cimetière de Montmartre i Paris.