Aksjonæravtale
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aksjonæravtale er en avtale mellom aksjeeiere i et (allmenn-)aksjeselskap.
Spørsmål som ofte avtales i aksjonæravtaler er:
- selskapets utbyttepolitikk
- fordeling av styreplasser
- aksjonærenes mulighet til å omsette aksjer
- avtaler om at konflikter mellom aksjonærer skal løses med voldgift
[rediger] Forskjeller mellom selskapsvedtekter og aksjonæravtaler
- Vedtekter er bindende for selskapets generalforsamling og styre, aksjonæravtaler er kun en kontrakt mellom de aksjonærene som har inngått den. De binder ikke aksjonærer som ikke er del av akjonæravtalen.
- Aksjonæravtaler mellom aksjonærer som kontrollerer over 50% kan ha betydning i avstemmninger på generalforsamling, mens vedtektsendringer krever 2/3 dels flertall for endring. I tilfeller hvor en gruppe kontrollerer mer enn 50%, men mindre enn 66.7% kan aksjonæravtaler være en anvendelig måte å regulere selskapet på.
- Vedtekter skal være registrert i Foretaksregisteret, mens aksjonæravtaler er en privatrettslig avtale som ikke er offentlig.
- Styret er ikke bundet av aksjonæravtaler, kun lover og vedtekter.
