Advent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Advent er en kristen årstid som markerer forberedelse til juletiden. Navnet kommer fra latin Adventus (Redemptoris), «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent er første dag i kirkeåret.

I ortodokse kirker begynner advent 15. november, og varer i 40 dager. I andre kirker begynner den på søndagen som er nærmest festen for St. Andreas (30. november), og varer fram til jul. Fjerde søndag i advent kan da falle på julaften.

Det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. Den tidligste referansen man ser til at det er noe spesielt med tiden før jul er fra et konsil i Saragossa i 380, der det forbys å være fraværende fra kirken i de tre ukene mellom 17. desember og Herrens åpenbaring (Epifani), 6. januar. Den første helt sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i 524. Den ble da fastlagt som starten på kirkeåret.

Den ble tidligere markert som fastetid i alle kirker, men dette er ikke lenger universelt. I den katolske kirke er den fortsatt en faste- og botstid, men med mindre strenge regler enn fastetiden før påske. I ortodokse kirker er det strengere, og den kalles der ofte vinterfasten. Protestantiske kirker og den anglikanske kirke markerer den i liten grad som faste- og botstid.

I kirker som bruker liturgiske farger er adventsfargen fiolett, som tradisjonelt er en botsfarge. I den katolske kirke kalles tredje søndag i advent Domenica Gaudéte, «Gled dere-søndagen», og denne dagen kan rosa brukes som liturgisk farge.

Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk dame som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg sånn til jul. Hun fant opp adventstaken, og tente lys for å telle ned til jul (iflg. Terje Nordby forfatter av Mytekalender Vinter). Adventskransen består av fire lys (moderne adventsstaker har ofte fire lys ved siden av hverandre), hvor ett tennes første søndag, to andre søndag osv.