Åsmund Grankjellson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åsmund Grankjellson (født omtrent 1000, død omtrent 1050) var en norsk sysselmann i Hålogaland, kjent fra Snorre Sturlasson.
Han var sønn av storbonden Grankjell på Dønna (d. 1028). Da kong Olav Haraldsson i 1024 besøkte landsdelen ble han hirdmann såvel som sysselmann for den nordre halvdel av Hålogaland. Den sørlige del var det Hårek fra Tjøtta som syslet med, og der nevnes en strid mellom Hårek og Åsmund i 1027 om eiendomsretten til øyene (muligens Åsvær), som endte med at Åsmunds far Grankjell og hele gården på Dønna eradikeres.
Den endelige hevn får Åsmund i 1036 da han, med kong Magnus den godes øks, dreper Hårek som var på visitt i Trondheim. Selv om kong Magnus etter dette ga Åsmund også den sørlige del av Hålogaland, fortsatte stridighetene med Håreks sønner.
