Hals
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
- Denne artikkelen handlar om kroppsdelen hals. For andre tydingar, sjå hals (fleirtyding).
Halsen er den kroppsdelen som bind saman kroppen og hovudet hjå dei fleste virveldyr. «Hals» blir òg brukt i overført tyding om noko langt og smalt, til dømes båthals, flaskehals, lårhals.
![Arteriane i menneskehalsen.](../../../upload/shared/thumb/b/be/Arteries_of_neck.gif/180px-Arteries_of_neck.gif)
Arteriane i menneskehalsen.
[endre] Anatomi
I halsen sit strupen og skjoldbruskkjertelen, medan luftrøyret, matrøyret, ryggraden, blodårer, nerver og musklar går gjennom han.
[endre] Kultur
Halsen blir ofte brukt til å henga smykke rundt, eller han kan dekkast til med ein krage.
Det burmesiske padaungfolket er kjende for å «forlenga» halsen hjå kvinner ved å dekka han med tunge massingringar]]. Det er ikkje eigentleg halsen som blir lengre, men ribbeina som blir klemde ned.
[endre] Lang hals
Nokre dyr er kjende for å ha lange halsar, til dømes sjiraffar og vadefugl.
![]() |
Denne anatomiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over anatomispirer. |