Zhu De
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zhū Dé (, Wade-Giles: Chu Teh, født i desember 1886 i Yilong i Sichuan i Kina, død 6. juli 1976) var i mange år øverstkommanderende for den kinesiske Folkets Frigjøringshær og dens forløpere. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina innehadden han primært representative embeder. Han betraktes som en viktig militærstrateg under den kinesiske borgerkrig.
Frem til sin inntreden i den kinesiske hær studerte han ved lærerskolen i Chengdu, og var gymnastikklærer i ett år. Fra 1908 studerte han ved Yunnans militærakademi i Kunming, hvor han fortsatte som lærer etter at han hadde tatt eksamen.
Under de første årene av Den kinesiske republikks historie deltok han på krigsherrenes militærekspedisjoner i provinsen Yunnan og kommanderte enheter i grensetraktene mot Laos og Vietnam. På denne tiden ble han sterkt avhengig av opium, men kom ut av det takket være en avvenningskur på et sykehus i Shanghai.
I Shanghai ble Zhu kjent med marxismen og leninismen. i 1920-årene studerte han i Europa, og var innskrevet fra 1924 til 1925 ved Georg-August-universitetet i Göttingen i Tyskland. Det var på denne tiden han meldte seg inn i Det kinesiske kommunistparti (KKP). Det gikk ikke uten problemer, for den daværende partiformann, Chen Duxiu, ville ikke ha ham på grunn av hans fortid. Men Zhou Enlai gikk inn for ham, og dermed ble han godtatt.
Zhus virksomhet passet ikke de tyske myndigheter hel - det ble lite med studier, men desto mer utgivelse av aviser, og besøk av museer og industrianlegg. De arresterte ham et par ganger for revolusjonær virksomhet, og utviste ham til slutt. I 1935 reiste Zhu så til Sovjetunionen og fulgte militær undervisning der på en høyskole for asiatiske studenter. I 1936 dro han hjem til Kina.
Zhus tette kontakt med Mao Zedong begynte ved den mislykkede Nanchangopprøret i 1927, hvorpå de begge flyktet inn i Jinggangfjellene. Zhu De og Mao Zedong klarte å utvikle en slagkrtaftig geriljahær av de overlevende, og klarte å utvide det kommunistiske maktområdet i det som ble kalt Den kinesiske sovjetrepublikk. Zhus personlige tapperhet og hans militære dyktighet gav ham stor prestisje.
Under Den lange marsjen kommanderte Zhu sammen med Zhang Guotao den vestlige forgreningen av Den røde armé, som bare klarte å trekke seg ut av provinsen Sichuan med det aller største besvær. Zhu ledet (under Maos politiske lederskap) gjenoppbygningen av den kommunistiske hæren i Yan'an. Under den andre kinesisk-japanske krig (1937–1945) og under Den kinesiske borgerkrigs avsluttende fase fra 1945 til 1949 var Zhu kommunisthærens øverstkommanderende. Etter 1945 ble han øverstkommanderende for Folkets Frigjøringshær, og var samtidig visepresident for KKP.
Zhu De fikk i 1975 sin siste post, som formann for Den nasjonale folkekongress, og var frem til sin død i 1976 en respektert kinesisk statsmann.
