Waldeck-Pyrmont
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Waldeck-Pyrmont var et tysk fyrstendømme, medlem av det tyske forbund, og etter den tyske riksgrunnleggelse i 1871 en av de tyske forbundsstatene.
Residensby for fyrstene og hovedstad var først borgen Waldeck ved Eder og fra 1655 Arolsen (idag Bad Arolsen). Fyrstendømmet bestod av to deler som var adskilt fra hverandre, det tidligere grevskapet Waldeck (idag i Nord-Hessen), som var grunnlagt i år 1180, og det vesentlig mindre grevskapet Pyrmont (idag i Syd-Niedersachsen), som i 1625 gjennom arv var blitt forent med Waldeck. Waldeck-Pyrmont ble fyrstendømme i 1712. Fyrstendømmet overlevet uroen under Napoleonskrigene, og sluttet seg til Det tyske forbund i 1815. Fra 1868 ble fyrstendømmet forvaltet av kongeriket Preussen, men forble nominelt selvstendig. I 1871 ble det en forbundsstat i det tyske rike. Etter fyrstens abdikasjon i 1918 ble Waldeck-Pyrmont en fristat (republikk). 30. november 1921 ble Pyrmont etter en folkeavstemning innlemmet i den preussiske provinsen Hannover som del av den nye landkretsen Hameln-Pyrmont. 1. april 1929 ble den gjenværende fristaten Waldeck også innlemmet i Preussen, i provinsen Hessen-Nassau.
Waldeck-Pyrmont hadde et areal på 1121 km² og 61 707 innbyggere (1910).
I 1879 ble den da tyve år gamle prinsesse Emma av Waldeck-Pyrmont (datter av fyrst Georg Viktor) gift med kong Wilhelm III av Nederland.
