Uradel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uradel eller eldgammel adel, er uttrykk som i noen grad er brukt om den del av adelen som i mannslinjen («agnatisk») stammer fra en person i middelalderen eller tidligere, og som var adelig («fri») uten å være adlet av en fyrste eller lignende.
Betegnelsen uradel ble lansert på 1800-tallet under påvirkning av tyske slektsforskere. Denne betegnelsen er brukt mer i Danmark enn i Norge, og den er lite brukt av historikere.
I Danmark og Norge er den adel som kjennes fra før reformasjonen blitt kalt for "uradel", dersom personens adelskap ikke ble tildelt ved adelsbrev eller «adelspatent», og var såkalt «brevadel».
Det er diskutabelt om betegnelsen uradel bør brukes - og er treffende - om de norske høvdings- og stormannsslektene i middelalderen, som for eksempel Bjarkøyætten, Sudrheimsætten, Finnenætten, Bolt og mange andre tilsvarende ætter.
Flere norske slekter er av forskjellige personer og i pressen, blitt kalt for "norsk uradel", uten at en kan påvise nedstamming i mannslinjen fra adelspersoner i middelalderen.
- Galtung fra Hardanger, der admiralen Lauritz Galtung fikk adelsbrev på midten av 1600-tallet
- Paus, der godseieren og kammerherren Christopher Tostrup Paus ble gjort til greve av Paven på begynnelsen av 1920-tallet. C. Paus og andre medlemmer av slekten påsto at slekten Paus nedstammer fra en påstått middelalderlig adelsslekt Paus.
- Bratt fra Gudbrandsdalen, der det er personer som i pressen hevder å representere slekten og det holdes slektstreff i vår tid.
- Skanke, (Skancke, Schanche og flere former) fra Jemtland som noen hevder nedstammer fra den norske kongeslekten på øya Man
Danske uradel inkluderer eksempelvis følgende slekter som har, eller har hatt, medlemmer i Norge:
- Kaas (med Munthe-Kaas)
- Huitfeldt
- Bille (med Bille-Brahe)
- Rosenkrantz
