Tysklands flagg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold

1 Dagens flagg: 1848 - 1871; 1919 - 1933; og fra 1949
2 Keiserriket 1871 - 1919
3 Svastika 1933 - 1945
4 Okkupasjon 1945 - 1949
5 Tidligere tyske kolonier

[rediger] Dagens flagg: 1848 - 1871; 1919 - 1933; og fra 1949

Tysklands flagg som brukes i dag skriver seg fra frihetskrigen mot Frankrike under Napoleon og ble antatt som den tyske konføderasjons flagg i 1848. Fargene er fra det tysk-romerske rikets riksvåpen. Flagget ble benyttet av den liberale og radikale bevegelsen på 1800-tallet og derfor avvist av det konservative Preussen.

Etter keiserens abdikasjon ble flagget gjeninnført som nasjonalflagg i 1919.

Det keiserlige flagget var imidlertid enormt folkekjært og striden om flaggbruken var meget bitter i Tyskland på hele 1920-tallet, blant annet ble det ofte brukt av Frikorpsene. Konservative krefter fikk igjennom at dette flagget skulle kunnes brukes ved siden av det andre i den tyske utenrikstjenesten.

Weimarrepublikkens flagg ble tatt i bruk igjen da Tyskland fikk sin frihet igjen i 1949, men kun i Vest-Tyskland. Med gjeninnlemmelsen av territoriet til DDR i det demokratiske Tyskland i 1990 ble flagget nasjonalflagg også for dette området igjen. I noen delstater anses bruken av keisertidens rikskrigsflagg som forstyrrelse av den offentlige ro og orden. Det samme gjelder hakekorsflagget, og har dessuten vært tilfelle med DDRs flagg.

[rediger] Keiserriket 1871 - 1919

Det keiserlige flagget, Schwarz-Weiß-Rot, er en trikolor som kombinerer Preussens sort-hvite banner og hansastadenes tradisjonelle rød-hvite flagg. Trikoloren var handelsflagg for det Nordtyske forbund 1866–1871, og nasjonalflagg for det tyske keiserrike 1871-1919. Flagget ble brukt mye i den politiske kampen i Tyskland i 1920-årene, blant andre av Frikorpsene.

Handelsflagg

Tjenesteflagg for utenriks- og koloniministeriet

Rikskrigsflagg frem til 1921

Losflagg

[rediger] Svastika 1933 - 1945

Hakekorsflagget (1933-1945)

Etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse innførte de sitt partimerke, svastikaen, som flagg i 1933. Det keiserlige flagget ble forbudt som «reaksjonært» i 1935.

[rediger] Okkupasjon 1945 - 1949

Det allierte okkupasjonsflagget (1946-1949)

Under de alliertes okkupasjon av Tyskland etter den andre verdenskrig, innførte de et okkupasjonsflagg som bestod av det internasjonale maritime signalflagget for bokstav C (for capitulation) med et maritimt tilsnitt på den siden som vendte bort fra flaggstangen. Flagget var Tysklands handelsflagg i disse årene.