Tredj minst i klassen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tredj minst i klassen (ofte forkortet TMIK) var et Oslo-band med røtter i Bærum. Bandet ble startet i 1986 og debuterte i oktober 1987. Bandet ble oppløst i 1990.
Innhold |
[rediger] Medlemmer
Medlemmene var Espen R. Haram, Harald Eia og Håvard Mossige. Av disse tre fortsatte Haram i bandet Lululand, mens Mossige og Eia ikke senere har vært aktive på musikkfronten.
[rediger] Backingmusikere
Bandet ble i løpet av kort tid et svært populært band for medlemmer av andre og mer etablerte band og musikere. Dette medførte at en del kjente musikere stilte som backingmusikere på mange av konsertene bandet holdt i løpet av sin levetid. Mest kjente var kanskje Bitten Forsudd (Garden of delight, Einmal kommt die Liebe) og Espen Omdahl og Harald Henmo (Follow that dream). I tilhengerskaren fant man etter sigende også Lars Lillo-Stenberg (deLillos), Rolf Yngve Uggen (Astroburger, Gluecifer) og Aslak Dørum (DumDum Boys).
[rediger] Populariteten
Årsaken til denne typen popularitet var sannsynligvis bandets svært spesielle stil. Ti år tidligere hadde «gjør-det-selv»-ånden ført til en oppblomstring av punkrock og annen type enkel «tre-greps-»rock. For TMIK, derimot, førte gjør-det-selv-ånden til melodiøs og rar pop, som ga enkelte assosiasjoner til Television Personalities. Dette ble kombinert med nærmest avantgardistiske og assosiative tekster om relativt hverdagslige fenomener som sjelden ble behandlet i popmusikk: For eksempel etiske dilemmaer ved det å jobbe i kiosk («Narvesen») og landskapsarkitektur («Sikkert Hansen»).
TMIK bemerket seg også ved konstant å endre på hvilke instrumenter som ble benyttet på de ulike konsertene, til det å produsere en musikkvideo uten å ha gitt ut plater.
[rediger] Ettermæle
TMIK satte ingen store spor etter seg i musikklivet, annet enn ved at mange av tilhengerne fremdeles kan større eller mindre deler av tekstene, selv 15 år etter siste gang de ble fremført. Det er sannsynlig at TMIK også ga en del kommende band ideer om hvordan grenser kunne sprenges på nye og andre måter enn tidligere, samt at alternativ musikk like gjerne kunne fremføres innenfor en pop-kontekst fremfor en rocke-kontekst.
