Tora Mosterstong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tora Mosterstong (Þóra Morsturstöng) var en av Harald Hårfagres friller. Hun kalles også Thora Mostaff.

Sammen med Harald Hårfagre fikk hun Håkon den gode (Haraldsson) (Hákon Aðalsteinsfóstri), ca. 921 – 961, konge i Norge ca. 935 – 961. Han regnes som uekte barn, fordi Tora var Harald Hårfagres frille.

Ifølge Snorres Harald Hårfagres saga kommer hun fra Horda-Kåres (Hörða-Kára) ætt fra Moster:

«Da kong Harald var nesten 70 år gammel, fikk han en sønn med en kvinne som het Tora og ble kalt Mosterstang, hennes ætt var fra Moster, og hun hadde gode frender, hun var skyld til Horda-Kåre. Hun var en staut kvinne og svært vakker; hun ble regnet som kongens tjenestejente. Det var mange den gang som gjorde tjeneste hos kongen, enda de var av god ætt, både menn og kvinner. Når det gjaldt storfolks barn, var det skikk å være svært nøye med hvem som skulle øse vann over dem og gi dem navn. Da det nå led mot den tid Tora ventet hun skulle føde barnet, ville hun reise til kong Harald, han var da nord på Seim, og hun var på Moster. Hun seilte så nordover på Sigurd jarls skip. De lå ved land om natten, og der fødte Tora barnet oppe på hella ved langangen; det var en gutt. Sigurd jarl øste vann over gutten og kalte ham opp etter sin egen far Håkon Ladejarl; gutten ble snart vakker og stor av vekst og lignet svært på sin far. Harald lot gutten følge moren, og de to var på kongsgårdene mens gutten var liten.»

Snorre omtaler Tora konsekvent som frille og tjenestejente, noe som gir helt gale assosiasjoner. En skal huske på at Horda-Kåre var en av Harald Hårfagres gamle allierte, og at han var en slags høyere offiser ved slaget i Hafrsfjord. Når Tora hadde sin plass hos kongen, må det ha vært ledd i en bevisst politikk for å holde de to slektene i nær kontakt.