Titran-ulykka
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Titranulykka skjedde natt til 14. oktober 1899 som en følge av et uvær som ikke kunne varsles. Frøya i Sør-Trøndelag var uten telefonforbindelse og ingen fikk derfor stormvarselet som var slått opp blant annet i Kristiansund og Trondheim fredag den 13. oktober. Fiskerne dro derfor på havet, blant annet på grunn av gode fangster og kanskje like viktig, gode priser på storsilda.
Innhold |
[rediger] Ulykka
En time over midnatt kom uværet over Titranhavet, med vind fra nord og nord-vest med orkan styrke, samt enorme nedbørsmengder. Det er sagt om ulykka at den ville fått adskillig større konsekvenser om vinden hadde kommet fra sør-vest. Men det ble ille nok.
29 farkoster ble ødelagt og 140 fiskere fra kystsamfunn langs Midt-Norge-kysten omkom. Særlig hardt ble fiskeribygda Titran sørvest på Frøya rammet. Det var herfra fiskerne dro ut, og av de omkomne var 32 fra Frøya, 16 fra Kristiansund, 13 fra Smøla og 8 fra Hitra.
Men flere enn de som omkom klarte å berge seg på ulikt vis. De største fartøyene kunne sette til havs og ventet i rom sjø til uværet gikk over før de dro tilbake til sikker havn.
Frøya kommunestyre hadde alt høsten 1897 bevilget penger til seks telefonstasjoner, hvorav en på Titran (helt øst på Frøya). I august 1899 var telefonkabelen lagt over Frøyfjorden fra Dolmøya på Hitra til Flatval på Frøya. Den første telefonstasjonen ble åpnet en måned etter Titran-ulykka, og først to år senere kunne stasjonen på Titran åpnes.
[rediger] Årsakene
Om årsakene til ulykka på havet utenfor Titran, skriver stiftsamtmannen om etter en tjenestereise i de ulykkesutsatte områdene 19.-24. oktober 1899, at foruten vind og mørket, var innseilingsforholdene til havna på Titran som tildels var sperret av skipene til over 60 fiskeoppkjøpere og de mange umerkde skjærene et problem. I tillegg kom mangelen på fiskerioppsyn, mangel på redningsskøyter og mangelen på telefon. Og mangelen på telefon er i ettertid karakterisert som det viktigste forhold som kunne ha hindret ulykken.
Sletringen fyr ble forbedret av Fyrvesenet allerede året etter, men en antar at fyret ikke ville betydd noe fra eller til i forhold til ulykken. Dagens fyr ble først ferdigstilt i 1923 og ble landets høyeste.
[rediger] Titranfondet
Etter ulykka ble det satt i gang en nasjonal innsamlingsaksjon til de etterlatte, som innbrakte 806.400 kroner, et enormt beløp på den tiden. Både Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen holdt foredrag i Gamle Logen i Oslo til inntekt for formålet. En norsk skipskaptein på skipet «Taku» som befant seg i Kina sendte fem kroner til presten i Fredrikstad med beskjed om å sende pengene til rette vedkommende. Staten bidro med 50.000 kroner. Etter at nødhjelp var gitt ble resten av pengene avsatt til Titran-fondet. Fondet ble først avviklet i 1976 og ytte midler til blant annet til redningstjenesten på havet.
Til departementet for det Indre ble det fra Fiskeriselskabet i Kristiansund sendt følgende telegram søndag den 15. oktober 1899:
«Nordveststormen natt til lørdag foraarsaget stor ulykke blandt fiskende almue Titran-Frøyen. Mange totalforlis med mand og mus. Flere aabne baade savnes, ogsaa indtil i aften et dampskib. Stort redskabstab. Almindelig misnøie intet effectivt fiskeriopsyn tilstede som absolut paakrævet etableres snarest skje kan. Ogsaa almindelig beklagelse og misnøie over at fyret Sletringen fyrlykten Sandholmen ikke skjærmer tilstrækelig for faldene hvilket ogsaa maa rettes uopholdelig.»
Uværet hadde på sin vei nordover tidligere på dagen tatt 30 andre liv i det som ble hetende Røvær-ulykken.
[rediger] Bauta
Ved 50-års markeringen etter ulykka i 1949 ble det reist en bauta ved Titran kapell, der navnene til de 140 omkomne er inngravert.
