Tar-Palantir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Palantir (3035 – 3255 andre tideverv, r 3177 - 3255 A.T.) den 24. hersker av landet Númenor. Hans Adûnaiske navn var Ar-Inziladûn, som betyr Blomst av Vesten (eng.: Flower of the West).

Tar-Palantirs far, Ar-Gimilzôr, som han etterfulgte, var en motstander av valaene og alvene. Men Inzilbêth, dronningen (og Tar-Palantirs mor), lærte opp sin sønn til å bli en alvevenn.

Ar-Inziladûn tok makten i en tid med stort mørke i Númenor; helt siden Tar-Atanamir hadde alle kongene av Númenor vært motstandere av valaene. Tar-Palantir på den annen side, ønsket å gjøre godt igjen sine forfedres handlinger; og han pleide det Hvite treet og fulgte gamle skikker. Til tross for dette var det ikke noe svar fra valaene; og Eressëa kunne ikke bli sett fra Tar-Minastirs tårn.

Et navn på Quenya var innskrevet i skriftrullene, som det var i gamle skikker. Palantir er Quenya for langt seende, siden Palantir faktisk så at ødeleggelsen ville ramme Númenor hvis de fortsatte videre på den veien has nærmeste forfedre hadde styrt inn på. Hans datter, Míriel, var egentlig hans offisielle etterfølger og ville ha fulgt hans politikk videre, men hennes rettmessige plass som dronning av Númenor var ble røvet fra henne av hennes ektemann, Ar-Pharazôn.