Tankskip
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tankskip betegner et fartøy laget for å føre flytende laster i bulk, i første rekke råolje og destillater som diesel og bensin. Dette er til forskjell fra tørrlasteskip som frakter tørr last og stykkgodsskip som frakter last pakket i mindre enheter.
På verdensbasis omfatter de største handelsvarene for tørrlasteskipene blant annet råolje, petroleumsprodukter og vegetabilske oljer. Det er slett ikke bare flytende olje som fraktes i tankere. Det finnes både kjemikalietankere og gasstankere. Teknologien varier mye mellom de forskjellige typene tankskip. Kjemikalietankskip og gasstankskip er behandlet i egne artikler, mens denne artikkelen befatter seg med råoljetankere og produkttankere.
Innhold |
[rediger] Historie
På 1800-tallet var det i første rekke lampeolje som ble ført på skip. Det meste av dette var fiskeoljer, hvaloljer og planteoljer, og oljen ble tappet på fat før den ble lastet ombord på skip.
«Gluckauf» som ble bygd i 1886 for å føre mineralolje fra USA til Europa regnes som verdens første egentlige tankskip. Med en tonnasje på 2.300 dødvekttonn (dvt) var hun svært liten sammenliknet med dagens tankskip.
Men ideen skipet representerte om å føre olje i tankskip var ustoppelig. I 1886 ble 99% av oljen USA eksporterte tappet på fat. I 1906, tyve år senere, gikk 99% på tankskip.
[rediger] T2 tankerne
I løpet av andre verdenskrig ble de kjente Libertyskipene malen for hvordan store skip skulle seriebygges. Det ble bygd 620 av en tanksskipsklasse av tilsvarende skip (kalt «T2») bare i USA mellom 1942 og 1946. De hadde en lastekapasitet på 16.000 dvt og enkelte var i bruk helt frem til 1970-tallet.
Nybygde, norske tankskip hadde omkring 1950 en maksimal størrelse på 30.000 dwt. På denne tiden var det fremdeles vanlig at tankskip hadde to overbygg: Et midtskips med offiserslugarer, salonger og kommandobro og et akterut med maskinrom, mannskapslugarer og –bekvemmeligheter.
Mens «T2» skip i bruk under og like etter andre verdenskrig hadde et mannskap på 45, har våre dagers skip et mannskap på omlag halvparten.
[rediger] Supertankere
I 1959 var MT «Universe Apollo» på 114.356 dvt det første tankskip som passerte 100.000 dvt. Senere ble stadig større skip bygget. De største tankerne til nå ble kontrahert like før oljekrisen i 1973. Under navnet Knock Nevis opererer det som en gang var verdens største tankskip på 564.736 dødvekttonn og 458,45 meter lang (LOA) i dag som flytende lager.
[rediger] Dagens skip
Utseendet har endret seg fra skipene som ble bygd etter krigen. Overbygget midtskips er nå fjernet og alle funksjoner er nå samlet i det akterste overbygget.
Etter utallige eksplosjonsulykker, havarier og forurensningskatastrofer er regelverket som omgir alle forhold vedrørende konstruksjon, bygging og drift av tankbåter svært omfattende.
Bruk av nøytralgassanlegg er nødvendig for å eliminere eksplosjonsfare. Gassfølere i alle skipets rom og tanker som ikke fører olje varsler også om mulige ekspolsjonsfarer.
En moderne oljetanker har typisk femten lastetaker som både har debbel bunn og doble sider. I denne dobbelkonstruksjonen fører man vann når båten går i ballast. På denne måten holdes olje og ballastvann adskilt og reduserer forurensingen betydelig.
[rediger] Betegnelser etter størrelse
I 1974 lanserte organisasjonen AFRA (American Freight Rate Association) sin inndeling av tankbåter etter størelse. «Afra» er en forkortelse for «Average Freight Rate Assesment» og Aframax betegner tankskip av referansestørrelse, dvs 80-105.000 dvt.
- Under 16.500 dwt – kysttankbåt og havnetankbåt
- 16.500 – 24.999 dwt – liten tankbåt (Short Range)
- 25.000 – 49.999 dwt – middels tankbåt (Medium Range)
- 50.000 – 79.999 dwt – stor, 1. nivå (Long Range)
- 80.000 – 159.999 dwt – stor, 2. nivå
- 160.000 - 320.000 dwt - VLCC (Very Large Crude Carrier) svært stor
- 320.000 dwt og over - ULCC (Ultra Large Crude Carrier) ultrastor
Andre størelsesbenevnelser er også kjente. Tankskip av Suezmax-størrelse utnytter sin lastekapasitet maksimalt ved passering av Suezkanalen. Dette betyr i dag en tonnasje på 130-140.000 dvt, tilsvarende ca 1 million fat olje. Tilsvarende for tankskip i Panamakanalen (Panamax) er 80.000 dvt.
Det er ikke bare de menneskebygde kanalene som setter grenser for tankskipenes valg av rute. Malakkastredet som skiller Malaysia fra Indonesia er for grunt for tankere større enn 260.000 dwt. Skip over denne størrelsen må med last fra Persiabukten til Japan gå via Lombokstredet (vest for Bali), en omvei som forlenger reisen med ca 1.000 nautiske mil, tilsvarende over 60 timers eller nærmere 3 døgns reise. Både Den engelske kanal og Bosporosstredet representerer så store utfordringer for superskipenes manøvreringsevne at de ikke passerer.
[rediger] Tankskipenes anvendelse
[rediger] Kysttankskip og havnetankbåter
De minste tankskipene forsyner terminaler med oljeprodukter som spenner fra fyringsolje og parafin til smøreoljer og kjemikalier. De brukes også til levering av bunkers til skip i havner.
[rediger] Små tankskip
I denne kategorien finnes sannsynligvis den største variasjonsbredden blant verdens tankbåter og også det største spekteret av last. Her finnes kjemikalietankere og høyt spesialiserte tankskip. Normalt krysser ikke disse skipene mellom kontinenter.
[rediger] Middels tankskip
I denne kategorien er det svært mange forskjellige skipstyper som dekker de forskjelligste behov. De mindre skipene har vanligvis last som bensin, drivstoff for fly, kjemikalier og lette fyringsoljer. De større frakter tyngre, raffinerte oljer og lettere råolje.
[rediger] Store tankskip, 1. og 2. nivå
Skip på under 100.000 dwt deles gjerne inn i to kategorier: «Dirty» og «clean». Dirty står for skip som frakter sort eller skitten olje som råolje, tungolje og asfaltolje. Cleanskipene frakter raffinerte, hvite produkter som bensin, flybensin, parafin. Kjemikalieskip regnes også som clean. På grunn av de strenge kravene til tankinspeksjoner skifter de fleste skipene normalt ikke fra den ene kategorien til den andre. Markedsforhold kan imidlertid gjøre det nødvendig å skifte fra den ene til den andre. Skip over 100.000 dwt frakter i hovedsak bare råolje.
[rediger] VLCC og ULCC
Normalt brukes alle skip av denne størelse utelukkende til råolje. Flere av ULCC-skipene er på over 500.000 dvt.
[rediger] Gjenkjennelse
Oljetankeren gjenkjennes på et flatt dekk uten store kraner eller annet utstyr som stikker mye opp. Helt akter har det styrehuset som normalt er fire til åtte dekk høyt. Skipsdekket er har rør for å føre lasten, nøytralgass og annet til og fra tankene. Midtskips ser man en rekke rørender med flenser ved manifolden. Slanger kobles fra land til manifolden for å laste og losse oljen. For å løfte slangene til og fra manifolden finnes det gjerne en eller to små kraner.
[rediger] Norske redere
Den største og klart mest kjente er det John Fredriksen-kontrollerte Frontline. Dette er også verdens største tankrederi målt i dødvekttonn. Statoil eide og drev tidligere sine egne tankskip under navnet Navion. Disse skipene er nå solgt til canadiske Teekay Shipping. Utover dette har Knutsen OAS i Haugesund og i de senere år Bergensbaserte Viken shipping vært store aktører.
