Svarteboka
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svarteboka er en folkelig betegnelse på en bok eller et skrift med magiske oppskrifter – trollformler.
I følge folketroen skal Svarteboka være skrevet av kirkefaderen Cyprianus – i middelalderen oppfattet som en stor trollmann. Boken kalles derfor av og til «Cypriani Kunstbog». Et sagn identifiserer også Svarteboka som «Sjette Mosebok». De enkelte bøkene er ofte utstyrt med et forord med opplysninger om bokens opphav, som gjerne inkluderer forsøk på ødeleggelse og gjenoppdagelse i en kiste på Københavns slott eller «svarteskolen» i Wirtenberg.
Den eldste, eksisterende norske svartebok er «Vinjeboka», som antas å være skrevet på 1480-tallet. Den oppbevares idag på Oslo Katedralskole. Boken, som er skrevet på en blanding av norsk, dansk og latin, ble funnet under et kirkegulv og har sannsynligvis tilhørt en geistlig. De andre kjente svartebøkene er fra etter 1750; de fleste fra 1800-tallet. De nyeste er enkle hefter som har tilhørt folk i lavere sosiale lag. Fra den mellomliggende perioden kjennes svartebøker som har tilhørt offiserer. Innholdet i bøkene gjenspeiler ofte eierens interesser. I en bok som skal ha tilhørt en oberst Grüner, finnes formler for «At vinde med Terninge», «At gjøre sig hård for Kuler og Sverd» – og ikke minst «Konst at en Pige straks skal lade dig få din Vilje med hende». I bøker fra bondemiljø dominerer folkemedisinske råd for folk og fe. Det er langt mellom den rene svartekunst.
Norsk folkeminne rommer en rekke sagn om Svarteboka. Mens virkelighetens svartebøker er enkle håndkrevne hefter, er sagnenes Svartebok gjerne stor og innbundet. En populær sagntype forteller om den ukyndige som kommer til å lese i boken og dermed påkalle Djevelen, og må utvise stor kløkt for å bli kvitt ham: den Onde blir pålagt en umulig oppgave, som å flette rep av sand eller (mer humoristisk) å rette ut et kjønnshår. En annen type sagn forteller om svartebokeieren som ligger for døden, og som for alt i verden må kvitte seg med boken før han dør. Sagnenes svartebokeiere er ikke sjelden prester. Et vanlig sagn, knyttet til flere historiske prester, forteller om teologistudenten som forsverger seg til Djevelen, men lurer den Onde til å ta skyggen i stedet for mannen – svartebokpresten er derfor skyggeløs. Man kunne også få Svarteboka ved å avtale møte med Djevelen.
