Ebooks, Audobooks and Classical Music from Liber Liber
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z





Web - Amazon

We provide Linux to the World


We support WINRAR [What is this] - [Download .exe file(s) for Windows]

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
SITEMAP
Audiobooks by Valerio Di Stefano: Single Download - Complete Download [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Alphabetical Download  [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Download Instructions

Make a donation: IBAN: IT36M0708677020000000008016 - BIC/SWIFT:  ICRAITRRU60 - VALERIO DI STEFANO or
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Diskusjon:Stridsvogn - Wikipedia

Diskusjon:Stridsvogn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Utmerket artikkel Stridsvogn er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess, og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.
Wikipedia Stridsvogn har vært utvalgt artikkel, og var på Wikipedias hovedside uke 47, 2005.

[rediger] «Panserjegere»

Jeg ser at min retting av at «Panserjegere» var tungt pansrede er revertert. Jeg vet ikke om USA hadde «tungt pansrede» penserjegere i mellomkrigstiden, men i andre verdenskrig hadde de i hvertfall noen forholdsvis raske tankjegere med lite pansring og mye kanon, så å skrive «tungt pansrede» en generalisering som ikke stemmer. Fra artikkelen om Tank_destroyer i En-Wiki:

The US Army tank destroyer doctrine
United States designs, and British ones based on them, were very different in conception. In pre-WWII planning, US tanks were not to fight enemy tanks directly. Instead the tanks were dedicated solely to the role of infantry support in a fast moving battle. In order to deal with the enemy tanks they would instead rely on tank destroyers, organized into separate groups, dealing with armor at long range.
The resulting US designs retained the turret, but left it open on top for more working room with the larger gun. The larger guns required a weight to be added to the rear of the turret, which can be seen on designs like the M10 Wolverine and the M36 Jackson. The open top made them particularly vulnerable to even handguns, and the very idea of independent anti-tank groups was found unworkable. By 1944 the "basic" Sherman in British use was being modified in the field to give the more heavily armed Sherman Firefly, and by the end of that year the same 17 pounder guns were being mounted on production Shermans.

--Svart 27. sep 2005 kl.09:16 (UTC)

Jeg reverterte den fordi jeg trodde at du kanskje tenkte på panserjagere i videste forstand, som ofte har lettere panser enn stridsvogner. "Tungt pansret" her er kanskje bare i forhold til M3 Lee, amerikanernes mellomkrigsstridsvogn. Jeg er åpen for at vi fjerner teksten igjen, så kan jeg heller se om jeg finner noe kildemateriale om amerikansk panserdoktrine fra mellomkrigstiden senere. Harald Hansen 27. sep 2005 kl.09:38 (UTC)
Jeg er enig med Harald her. USA hadde ingen «tungt pansrede» panserjegere under andre verdenskrig. «Tungt pansred» betyr jo «tykt panser», og det benyttet amerikanerene seg ikke av under andre verdenskrig. Versjonene M10, M36 og M18, som ble brukt under andre verdenskrig, var lett eller middels pansret(etter datidens forhold). De to første hadde redusert panser i forhold til stridsvognen de var basert på(M4 Sherman), mens den sistnevnte brukte samme chassi og hjuloppheng som M24 Chaffee. Det reduserte panseret for å oppnå en høyere hastighet og større mobilitet på slagmarken. De kan derfor ikke kalles «tungt pansret», siden «pansret» går på tykkelsen i stålet benyttet. Forøvrig ville jeg ikke brukt ordet «panserjager». Riktig norsk benevnelse ville vel være «Stridsvognjeger, -bekjemper, -knuser, eller -knekker». Lurer på om ikke Harald her rett og slett har oversatt det tyske «Panzerjäger». Øystein Liland 22. nov 2005 kl.06:31 (UTC)


Panserjager er et norsk ord. Brukt her av kavaleriets kameratforening Norske Dragoner, her i en materielloversikt fra Forsvarsdepartementet, her av en modellbygger og her av Norsk Militært Tidsskrift. Navnet på undertypen kanonpanserjager brukes her av Forsvarets Forum og navnet rakettpanserjager brukes her av Forsvarets Forum, her på www.mil.no og her på Norwegian Armor. Harald Hansen 22. nov 2005 kl.11:40 (UTC)
Har du funnet noen støtte for påstanden om at «Panserjegere» var tungt pansrede? Jeg ser at påstanden fremdeles står i artikkelen. I innledningen står det også at stridsvogner beregnet for «bekjempelse av pansrede kjøretøy», den «definisjonen» kunne med fordel vært bredere. Svart 21. okt 2006 kl. 14:30 (UTC)

[rediger] Avstand mellom vogner i lendet

Bruker:85.165.235.199 har skrevet inn en kortere avstand mellom stridsvogner som går i lendet enn det som sto i artikkelen fra før. Tallet som sto der var tatt fra James F. Dunnigans How to make war. Finnes det noen kilde for de reviderte tallene? Harald Hansen 21. okt 2006 kl. 05:40 (UTC)

[rediger] Avstand mellom vognene

Kilden er min egen personlige erfaring. Har jobbet med stridsvogn på troppsnivå i 6 år nå. Stridsvognstropper kan ikke operere med 100 meter mellom hver vogn, med mindre de står midt i ørkenen. Å si at de blir mer sårbare for PV når de kjører samla er også å ta i, en stridsvognstropp som kjører tett vil i det minste klare å beskyte PV-trusselen. En stridsvognstropp som opererer spredt vil antageligvis kun eksponere en og en vogn for PV-trusselen, og PV vil dermed kunne plukke en etter en vogn, uten at "vår" tropp er i stand til å gjøre noe med det. I lett bevokste områder vil en vanlig avstand være 10-20 meter mellom hver vogn. I tettere skog må man kjøre tettere. Det er ikke terrenget som "presser" vognene sammen i den betydningen at de ikke kan kjøre bredere, det er problemer med gjensidig støtte som tvinger vognene sammen. For stor avstand medfører at vognene i troppen ikke vil se det samme, og da klarer de ikke å støtte hverandre. Det er de helt avhengige av å kunne gjøre. Det er også et sponhelvete å drive ildledelse med en stridsvognstropp som kjører med stor avstand. Målangivelse og forespørsler om hjelp i sektor blir ekstremt kompliserte pga det ulike bildet enkeltvognene har av sektoren, noe som medfører at troppen bruker LENGRE tid på å få alle rørene til å virke. På grunn av dette velger de fleste å kjøre ganske tett.

Å forklare hvilke hensyn en troppsjef må ta når han velger avstand gir et mye bedre bilde av situasjonen enn å fastslå en bestemt avstand. Spesielt når avstanden er oppgitt til 100 meter mellom hver vogn, noe som ikke samsvarer med virkeligheten i europeisk terreng.

Our "Network":

Project Gutenberg
https://gutenberg.classicistranieri.com

Encyclopaedia Britannica 1911
https://encyclopaediabritannica.classicistranieri.com

Librivox Audiobooks
https://librivox.classicistranieri.com

Linux Distributions
https://old.classicistranieri.com

Magnatune (MP3 Music)
https://magnatune.classicistranieri.com

Static Wikipedia (June 2008)
https://wikipedia.classicistranieri.com

Static Wikipedia (March 2008)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com/mar2008/

Static Wikipedia (2007)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com

Static Wikipedia (2006)
https://wikipedia2006.classicistranieri.com

Liber Liber
https://liberliber.classicistranieri.com

ZIM Files for Kiwix
https://zim.classicistranieri.com


Other Websites:

Bach - Goldberg Variations
https://www.goldbergvariations.org

Lazarillo de Tormes
https://www.lazarillodetormes.org

Madame Bovary
https://www.madamebovary.org

Il Fu Mattia Pascal
https://www.mattiapascal.it

The Voice in the Desert
https://www.thevoiceinthedesert.org

Confessione d'un amore fascista
https://www.amorefascista.it

Malinverno
https://www.malinverno.org

Debito formativo
https://www.debitoformativo.it

Adina Spire
https://www.adinaspire.com