Spissmus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Spissmus | |
|---|---|
 Suncus murinus |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Soricidae |
| Norsk(e) navn: | spissmus |
| Hører til: | insektetere, placentale pattedyr, pattedyr |
| Antall arter: | 312 |
| Utbredelse: | alle kontinenter unntatt Australia og Antarktis |
| Habitat: | mange forskjellige |
| Arter: |
|
Spissmus er en familie av insektetere. De ligner av utseende mus, men de skiller seg altså betydelig fra dem, da mus er gnagere og ikke insektetere. Familien omfatter noen av verdens minste pattedyr.
Innhold |
[rediger] Fysiologi
Spissmus har en lang, spiss snute, små øyne og avrundede ører som er noe sammenkrøllet. De fleste av dem har moskuskjertler, hvilket gjør at mange rovdyr avstår fra å spise dem. Noen har giftig munnvann og kan derfor drepe byttet ved sitt bitt. De må spise mye for å holde på kroppstemperaturen.
[rediger] Adferd
Spissmus lever ganske kort, ofte ikke stort mer enn et år eller kortere. I løpet av denne tiden kan en hunnspissmus få flere kull med to til ti unger i hvert. De fødes blinde og nakne.
De lever mest av insekter og mark, men noen kan også ta smådyr på sin egen størrelse. De kan være meget agressive og glupske og kan til og med spise hverandre.
[rediger] Spissmus i Norge
I Norge fins seks arter, nemlig skogspissmus (Sorex araneus), dvergspissmus (Sorex minutus), liten dvergspissmus (Sorex minutissimus), lappspissmus (Sorex caecutiens), taigaspissmus (Sorex isdodon) og vannspissmus (Neomys fodiens). Sistnevnte spiser ofte fiskerogn og kan gjøre skade.
[rediger] Andre betydninger
Navnet spissmus brukes også om noen dyr som ikke tilhører gruppen, nemlig springspissmus og trespissmus.
