Spangereid
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spangereid er en tidligere selvstendig kommune i Vest-Agder.
Fra 1837 var Spangereid en del av Audnedal (Undal) formannskapsdistrikt sammen med Konsmo, Valle og Vigmostad. Spangereid ligger på riksvei 460 mellom Vigeland og Lindesnes fyr.
I 1844 ble Audnedal delt i to: Sør- og Nord-Audnedal. Spangereid og Valle utgjorde sammen Sør-Audnedal kommune. Denne kommunen ble delt igjen i 1897. Valle beholdt navnet Sør-Audnedal. Spangereid var selvstendig kommune frem til 1964. Fra 1. januar 1965 gikk størstedelen av Spangereid sammen med Sør-Audnedal og Vigmostad til en ny kommune som fikk navnet Lindesnes kommune. Den vestre delen av kommunen (vest for Lehnesfjorden) ble en del av Lyngdal kommune
Spangereid er et sogn i Sør-Audnedal prestegjeld i Mandal prosti i Agder og Telemark bispedømme. Spangereid har en av norges eldste kirker ; Spangereid kirke.
Spangereid har en av tre barneskoler i Lindesnes kommune, Spangereid skole.
[rediger] Historie
Spangereid har vært bebodd i de aller eldste tider og stedet har vært et solid maktsentrum. Bygda er i dag overstrødd av fortidsminner fra jernalderen, blant disse er en militærforlegning og en kanal. Kanalen skal gjenoppbygges innen 2007 for å la båttrafikken gå gjennom den gamle kanalen som i vikingtiden. Dette for å slippe å gå rundt Lindesnes fyr. Det finnes også rester av flere store båtnaust og en rekke gravhauger for konger og stormenn fra vikingtiden.
Et gammelt sagn fra bygda, gjenfortalt av presten og historikeren Peder Claussøn Friis i sin Norges Beskrivelse, utgitt i 1632, forteller at like innenfor Lindesnes kappskjøt kong Olav Trygvasson og unge Einar Tambarskjelve med bue. Det må ha vært en gang mellom år 995 og 1000 e.Kr., sannsynligvis rett før den fatale ferden som endte i slaget ved Svolder. Kongen tok med seg sine menn på kappskyting og valgte den naturlige standplassen for konkurransen på toppen av Klovnehaugen, en stor gravhaug øst for selve Spangereid sentrum Høllen, og skjøt over det åpne landskapet sydvestover mot Ravnefjellet.
Einar Tambarskjelve med sine store bue skjøt en halv fjerdings veg, et gammelt avstandsmål som betyr ca. 1400 meter. Sagnet fortalte også om hvor pilene til Einar Tambarskjelve og Olav Tryggvason slo ned. Begge ble merket med høye bautasteiner, og de står der fortsatt.
