Snapphane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Snapphane var betegnelse for gerilja og partisaner under 1600-tallet som dessuten så mange ytterlige brutale sammenstøter mellom sivilbefolkning og militære som ofte degenerert seg inn i destruktive krig der samfunnets verste elementer fikk sluppet til. Betegnelsen som kom av det tyske ordet «schappen» som ment oppsnappet, røve, deretter beskriver overfallsmenn og røverfolk. Men for mange ganger var det misvisende brukt av militære som deretter bruke ordet mot milits og friskytter underlagt militær distinksjon i flere kriger mest notert mot slutten av 1600-tallet.

[rediger] Den Skånske Krigen

Snapphane som i dansk ment snaphane og i svensk snapphanar var mest fremkommende under Den Skånske Krigen 1675-1679 som i norsk historie også er kjent som Gyldenløvefeiden da det var opprettholdt friskytterkorpser gjennom de østdanske landskaper som utgjort Skåne, Blekinge og Halland. Det var ingen nyhet fra før dersom lokalmilits og friskyttere hadde sett kamp mot svenskene fra gammelt av og interessant nok var den svenske reaksjonen i de fleste kriger usedvanlig brutalt. Mange steder nektet man å anerkjente friskytterne som militære styrker og deretter utsattet dem for brutale represalier. Likende opptredens er ikke sett fra den danske-norske hold da man mange ganger støttet på bondemilits og friskytterne også på svensk kjent som «frikårer».

Det finnes ulike definisjoner på snapphaner og fra svensk side er det mest pekt ut at en stor del var ikke mer enn røverfolk og kriminelle som siden gjort seg lik beryktet hos lokalbefolkningen som svenske soldatene selv. Skillet mellom friskytter med deres militære distinksjon og snapphane som ikke var mer enn opportunistiske røverfolk gradvis faller bort fordi under 1600-tallets krigføring er kontribusjon gitt stor viktighet for å holde en hær i eksistens. Sivilbefolkningen har, frivillige eller ikke, å avgir «bidrag» i form av næring, finansielle støtte og materiell til hæren i deres omgivelser. Grensen mellom plyndring og overtakelse av kontribusjoner ofte var ikke der.

[rediger] Henrettelse

De svenske militærmaktene tok opp en brutal policy for utryddelse av snapphaner under krigen som både var ansett som ulovelige stridende og opprørerne mot det svenske styret så henrettelse var oftest den eneste form for avstraffelse. Hengning og halshogging var vanligvis tatt i bruk, men det var også tatt i bruk mer ekstreme avrettelsesmetoder som radbrekking og stegle og hjul. Snapphaner blir av og til grillet i hjel.

Men den form for henrettelse som forbindes mest med snapphaner, var spidding på pål. Denne form for henrettelsesmetode var ikke sanksjonert av høyerestående myndigheter som en regel og var ofte foretatt av bondemilits og soldater fra Sverige på egne initiativ.

En som blir spiddet, får en spiss trepål stukket inn ved ryggraden og langs den helt til lik bak nakken mellom skuldrene. På den måte lider man en grufull død som kunne tar mange dager dersom man blør ihjel under enorme lidelser. For å unngår at mannen skulle glir ned på pålen av egne vekt blir det snekket inn en «henger» ved nakken. Så en kunne rir langs veiene i Skåne og ser mange spiddede menn øverst på deres påler. Kongen og de adelige ignorere dette selv om få kom med beretninger som av generalguvernør Magnus de la Gardie.

[rediger] Norske snapphaner

Det er svært lite om denne norske særpregenhet i den norske krigshistorie dersom det var nordmenn i Båhuslen, Jemtland og Herjedalen som var snapphaner og dermed meget raskt blir glemt. Men fra krigene som Gyldenløvefeiden er det antydninger om at det var norske snapphaner som hadde vært i kamp med svenskene selv om deres kamp var langt mindre intensiv og mer basert på indirekte assistanse til de norske styrkene som rekognosering og spionasje.