Slaget ved Zama
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Zama | |
| Konflikt: Den andre punerkrig | |
 |
|
| «Slaget ved Zama» av Cornelis Cort, 1567 | |
|---|---|
| Dato: | 19. oktober 202 f.Kr. |
| Sted: | Zama, nær Karthago |
| Resultat: | Romersk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Punerne | Romerske republikk |
| Kommandanter | |
| Hannibal | Scipio Africanus |
| Styrke | |
| 58 000 infantrister, 6000 kavaleri, 80 elefanter | 20 000 tungt infantri, 14 000 lett infantri og 8700 kavalri |
| Tap | |
| 31 000 døde, 15 000 fanget | 1500 døde og 4000 skadde |
| {{{notater}}}
|
|
| Andre punerkrig |
|---|
| Ticinus – Trebia – Trasimene – Cannae – Nola 1 – Nola 2 – Nola 3 – Capua 1 – Silarus – Herdonia 1 – Øvre Baetis – Capua 2 – Herdonia 2 – Numistro – Asculum – Baecula – Grumentum – Metaurus – Ilipa – Crotona – Bagbrades – Zama |
Slaget ved Zama det avgjørende slaget i den andre puniske krig den 19. oktober 202 f.Kr. Slaget ble utkjempet ved Zama, i nærheten av Karthago, og sto mellom punerne ledet av Hannibal og deres allierte samt leiesoldater, og romere ledet av Scipio Africanus og romernes numidiske allierte.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
En hær ledet av Hannibal hadde i femten år herjet romernes territorium i Italia. De romerske arméer hadde store problemer med å slå Hannibal i slag i Italia, så Scipio Africanus foreslo derfor overfor senatet at krigen skulle føres over til punernes hjemmebane i Nord-Afrika. På tross av laber støtte i senatet fikk Scipio et mandat til å gjøre dette.
Over i Nord-Afrika begynte Scipio felttoget med å beleire Utica, noe som feilet. Etter å ha overvintret i Afrika vant Scipio slaget ved Bagbrades, noe som tvang den karthagenske ledelsen å hjemkalle Hannibal fra Italia. Hannibal organiserte en ny armé i Afrika, men da numidierne gikk over til å støtte Roma fremfor Karthago følte Scipio at krigen kunne vinnes, på tross av Hannibals nye armé.
[rediger] Slaget
Slaget begynte med et frontalangrep av de karthagenske elefantene, dette endte med at mange av elefantene selv fikk panikk og snudde, resten av elefantene løp gjennom mellomrommene mellom de romerske maniplene og gjorde liten skade.
Det numidiske og romerske kavaleriet gikk nå til angrep på Hannibals kavaleri på begge flanker. Det karthagenske kavaleriet var allerede dårlig organisert på grunn av panikken blant elefantene, og måtte gi etter for det romerske/numidiske angrepet. Karthagenernes kavaleri flyktet nå bort fra slagmarken, med romerne og numidierne hakk i hel.
Samtidig foregikk det heftige kamper i sentrum, der de to sidenenes infanteri sto overfor hverandre. Ingen av sidene fikk foreløpig noe overtak her, men da Hannibal etterhvert satte inn veteraner fra felttoget i Italia som hittil hadde vært holdt i reserve, så situasjonen stygg ut for romerne. Heldigvis for Scipio kom det romerske og numidiske kavaleriet endelig tilbake til slagmarken, og da disse angrep karthagenerne i ryggen og på begge flanker brøt de karthagenske linjene sammen, og de ble slaktet ned i stort antall.
[rediger] Etterspill
Hannibal selv unnslapp med nød og neppe slaget, og flyktet til Karthago via Hadrumetun ved kysten. Her anbefalte han ledelsen i Karthago å slutte fred med Roma, da krigen ikke kunne fortsette. Det karthagenske senatet bad så romerne om fred, en fred Karthago fikk på svært dårlige betingelser.
Karthagos dager som stormakt i det vestlige Middelhav var etter dette talte. For Roma derimot, gjorde denne seieren at republikken var blitt den dominerende makten i området.
