Skansen restaurant
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skansen restaurant på Kontraskjæret i Oslo ble tegnet i 1926 av arkitekt Lars Thalian Backer (1892-1930). Bygningen sto ferdig i 1927 som Norges første større funksjonalistiske byggverk. Den hadde en rektangulær hovedkropp som ble avsluttet med en halvsylindrisk inngangsfasade mot vest, vendt mot Rådhusplassen og Pipervika. På sørsiden lå en populær utsiktsterrasse for friluftsservering. Banebrytende moderne trekk var den enkle bygningskroppen blottet for pynt, det flate taket og det sammenhengende vindusbåndet i hovedetasjen.
Skansen restaurant lå i fjellskrenten som dannet den naturlige vestgrensen for det eldste Christiania. Skrenten inngikk både i vollanlegget rundt byen og i utenverkene til Akershus festning. Ved forlengelsen av Rådhusgata ned til Pipervika i 1881 ble de naturgitte forutsetningene for byplanen mindre tydelige. Men Skansen restaurant ble en «hjørnestein» som klart definerte festningens forterreng og formidlet overgangen fra den historiske til den moderne situasjonen.
Med Riksantikvaren som pådriver ble Skansen revet i 1970. Rivningen ble begrunnet med bygningens nærhet til Akershus festning. Den ble ansett som forstyrrende for et av nasjonens fremste minnesmerker. Det var ingen presserende byggebehov som skulle tilfredsstilles på tomten. Rivningsplanene utløste en opphetet debatt mellom Riksantikvaren og forkjempere for et mer moderne kulturminnevern, med arkitekter og kunsthistorikere i spissen. På dette tidspunkt var interessen for funksjonalismen økende, og Skansen ble av mange med rette betraktet som et pionerverk i moderne norsk og nordisk arkitektur og et hovedverk av Backer, en av periodens fremste arkitekter. Lars Backer døde tidlig, men rakk å etterlate seg to andre monumentalbygg som vil bli stående som vesentlige bidrag til den tidlige fuksjonalismen, Ekebergrestauranten (1927-1929) og Horngården (1929-1930).
Da Skansen ble borte mistet festningen en «forpost», og i årene som fulgte videreførte byplan- og antikvarmyndighetene en fullstendig omforming av topografien ved å senke terrenget så det nå skråner slakt ned mot en ytterligere utvidet Rådhusgate. Skrenten mot Vika er dermed blitt så redusert at den ikke lenger forklarer en av de viktigste forutsetningene for plasseringen av festningen og byen.
