Shiba
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«inngår i serien om tamhunden» | ||||||||||
Shiba | ||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Alternative navn | ||||||||||
Shiba inu, shiba-ken | ||||||||||
Hundetype | ||||||||||
Spisshund | ||||||||||
Opprinnelsesland/område | ||||||||||
Japan | ||||||||||
Anerkjennelser | ||||||||||
|
||||||||||
Bruksegenskaper | ||||||||||
Brukshund/familiehund | ||||||||||
Forventet livsløp | ||||||||||
10-14 år | ||||||||||
Størrelse | ||||||||||
Liten (6–12 kg) | ||||||||||
Rasen passer for | ||||||||||
Alle, aktive | ||||||||||
Andre hunderaser | ||||||||||
Alfabetisk raseliste | ||||||||||
Gruppevis raseliste |
Shiba (FCI #257) er den minste av de opprinelige japanske spisshundene, men en av de mest populære. Det har trolig sammenheng med med den hendige størrelsen og den robuste typen.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse og alder
Hvor gammel shiba er vet ingen med sikkerhet, men den er svært gammel. Det har moderne forskning med DNA nylig slått fast. Den tilhører gruppen av de eldste hundene vi kjenner til. Man regner med at den opprinnelig stammer fra hovedøya Honshu i Japan, men at den som type en gang i tiden må ha innvandret fra sørøst Asia. Noen mener at den ble ført dit av et mongolsk folk som skal ha innvandret til disse øyene et par hundre år før Kristus. Skjeletter som er funnet etter flere tusen år gamle hunder i de østre delene av Asia, viser at typen ikke har forandret seg i særlig grad.
Shiba har trolig et opphav fra fjellstrøkene på øye, siden små hunder gjerne forbindes med høyereliggende strøk. Den var opprinnelig en jakthund for småvilt og fugl. Navnet shiba betyr liten og mange mener at størrelsen har gitt opphav til denne betegnelsen. Shiba kan imidlertid også bety kratt, og noen har antydet at den karakteristiske rødfargen på denne hunden kan ha sammenheng med fargen på bladene i krattskogen om høsten.
I Japan blir de nasjonale spisshudene gjerne sett på som varianter av samme hund. I 1928 ble foreningen til bevarelse av de japanske hundene stiftet. Under andre verdenskrig sank bestanden betraktelig, og etter krigen ble det nedlagt et stort arbeid fra klubben for å bygge opp igjen de forskjellige variantene. På grunn av urolige tider var det brukt for en liten vakthund, og shibaens popularitet steg fort.
I dag er den en populær selskaps- og vakthund, og den brukes fortsatt til jakt. I Japan kan opp mot 1000 hunder delta på de store spesialutstillingene. Det var først etter krigen at rasen i nevneverdig grad ble eksportert, og da først og fremst til USA. I 1972 kom de første hundene til Europa, nærmere bestemt Sverige. Siden har rasen spredt seg over store deler av verden og populariteten øker stadig. Til Norge kom de første hundene i 1987.
[rediger] Bruksområde
Shiba regnes som en ypperlig brukshund og familiehund
[rediger] Lynne og væremåte
Shiba er en primitiv hund med et tydelig kroppsspråk. Den passer best for folk med litt erfaring med primitive hunder, men for disse blir den gjerne en perfekt familiehund. Den trenger en tydelig leder, tålmodighet og belønning, og må på ingen måte kues. Da vil den miste sin fantastiske personlighet. Inne er den gjerne rolig og avslappet, og den regenes som svært renslig. Med sin tette pels er den en hund som passer ypperlig for et nordisk klima, som ikke er ulikt det man finner i fjellene i Japan.
[rediger] Eksterne lenker
Akita | Hokkaido | Japanese chin | Japansk spisshund | Japansk terrier | Kaï | Kishu | Shiba | Shikoku | Tosa