Sekundær kjønnskarakter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sekundære kjønnskarakterer er egenskaper som bare forekommer i ett kjønn, men som ikke står i direkte sammenheng med paringen. Eksempler er bryster og skjegg hos mennesker, gevir hos reins- og andre hjortedyr, sang og fargerike fjærdrakter hos mange fugler, og påfallende bukfarger hos røye og andre fiskearter.
I motsetning til de primære kjønnskarakterene, dvs. selve kjønnsorganene (f.eks. penis og skjede), er de sekundære kjønnskarakterene vanligvis ikke til stede fra fødselen av, men utvikles i løpet av kjønnsmodningen (puberteten).
Sekundære kjønnskarakterer står i sammenheng med partnervalg. Det betyr at de enten tiltrekker seg oppmerksomheten av det andre kjønn (f.eks. fargerike fjærdrakter) eller at de brukes for å konkurrere med individer av samme kjønn (f.eks. gevir).
Sekundære kjønnskarakterer er også mer variable mellom individer enn de fleste andre egenskaper. Dette kommer av at de er energikrevende for kroppen å lage. Det er derfor bare de friskeste individene som «har råd» til å lage imponerende utgaver av sin arts sekundære kjønnskarakterer.
[rediger] Sekundære kjønnskarakterer hos mennesket
I tillegg til bryster og skjegg kan de følgende menneskelige egenskapene klassifiseres som sekundære kjønnskarakterer:
- brede hofter og
- forholdvis lyst hår og hud hos kvinner;
- brede skuldre og
- dyp stemme hos menn (jf. stemmeskifte).
