Søterot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Søterot
Søterot i fjellandskap
Vitenskapelig(e) navn:	Gentiana purpurea
Norsk(e) navn:	søterot
Hører til:	søterotfamilien, Gentianales, kurvplanteunderklassen
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Europa

Søterot (Foto:Arnstein Rønning)

Søterot (Gentiana purpurea) er en flerårig urt med en tykk og grov, ofte krypende rot. Stengelen er stiv. Den kan bli opp til en halv meter høy (noe som ikke kommer fram på bildet her), og bladene er elliptiske. Hele planten er glatt og uten hår. Blomstene sitter tett samlet på toppen av planten. De er spesielle, for de åpner seg aldri helt, og kronbladene vikler seg om hverandre. Fargen på blomsten er mørk brunrød og den har en god duft.

[rediger] Utbredelse

Søterot er en europeisk fjellplante. Hovedutbredelsen er i fjelltraktene i Mellom-Europa. I Norge finnes den fra Åseral til Trøndelag. Søterot er kommuneblomst for Bykle, hvor den vokser på gammel beitemark i fjellbjørkeskog og vierkratt

I Sverige blir planten kalt Baggsøte. Den ble første gang funnet der på 1970-tallet og er fredet. Navnet der kommer nok av samme ord som «norrbaggar», et nedsettende ord for nordmenn, og viser at den tidligere ble innført fra Norge.

[rediger] Medisinplante og krydderplante

Søterot har blitt benyttet innen medisinen og homøopatien ved lever- og gallesykdommer, mot appetittløshet og ved lav magesaftsekresjon.

Rota benyttes også som krydder i brennevin. Den er svært bitter og smaken sitter lenge på tunga. Søterot er også brukt som apetittvekker. Navnet har den antakelig fått for at den helsebringende «ånden» ikke skal fornærmes (veldig bitter).

[rediger] Litteratur

Søterot er omtalt i Reier Gjellebøl: Beskrivelse over Sætersdalen i Christiansands Stift fra 1781.
Birger Aase: Søterot i Årbok 1998-1999: Skien-Telemark turistforening 1999 - S.89 ISBN 82-91264-03-1 (h