Rover P6

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rover P6-serien (modellene 2000, 2200 og 3500 etter motorvolumet) var en serie sedanmodeller fra den britiske bilprodusenten Rover, som ble produsert mellom 1963 og 1977. Modellen ble kåret til Årets bil i Europa i 1964.

Innhold 1 2000 2 3500 3 2200 4 NADA-modeller 5 Siste produksjonsmodell 6 Stasjonsvognutgaver

[rediger] 2000

P6 var den sjette og siste modellen fra Rover i P-serien. Bilen ble først markedsført under navnet Rover 2000, og var en helt ny modell designet for å appellere til en større kjøpergruppe enn tidligere modeller som den var en erstatter for. P5 ble solgt samtidig som P6 frem til 1972.

Den første P6-modellen var utstyrt med en 2,0 liter (1978 ccm) motor utviklet spesielt for P6. Opprinnelige ytelser var 104 hestekrefter. Rover utviklet senere motoren videre, blant annet med doble forgassere og en redesignet sylindertopp, og markedsførte modellene med den nye modellen som 2000TC. Ytelsene fra 2000TC-motoren var omkring 124 hk. Den opprinnelige motoren fortsatte i produksjon, i modellene med navnet 2000SC. Disse var utstyrt med den opprinnelige, enkle forgasseren.

2000 var avansert for sin tid, med semiuavhengig hjuloppheng, skivebremser på alle fire hjul og en helsynkronisert girkasse. Karosseriet var selvbærende.

Rover 2000 vant flere priser for sikkerhet da den ble lansert. Bilen hadde setebelter på alle passasjerplasser, og et nøye utviklet «sikkerhetsinteriør». En av de innovative løsningene var glassprismen øverst på lyktene foran, som gjorde det mulig for sjåføren å se bilens hjørne i mørket.

Alle P6-varianter ble oppgradert i 1970 (Series II), med eksteriørmodifikasjoner som luftinntak i plastikk foran (i stedet for aluminium, som til da hadde blitt brukt), nytt panser (med en forhøyning) og nye baklykter. Interiøret i 3500 og 2000TC ble oppdatert med nye instrumenter. 2000SC-utgaven beholdt de gamle instrumentene. Alle Series II-utgaver fikk batteriet flyttet fra motorrommet til bagasjerommet.

[rediger] 3500

Rover hentet Buicks kompakte 3.5 liters (3528 ccm) V8-motor, for å differensiere P6 fra erkerivalen, Triumph 2000. De kjøpte rettighetene til den innovative aluminiumsmotoren, og den ble en umiddelbar suksess. Rover V8, som motoren ble kjent som, ble først brukt i modellen P5B, og fortsatte i P6.

3500 ble produsert fra 1968 (ett år etter at Rover ble kjøpt av Triumphs eier, British Leyland) til 1977. Eneste tilgjengelige girkasse var automatisk frem til 1971, da modellen 3500S med manuell girkasse ble lansert.

[rediger] 2200

2200SC og 2200TC erstattet 2000 og 2000TC. Den ble produsert fra 1973 til 1977, og var utstyrt med en 2,2 liters (2205 ccm) versjon av 2000s motor. Den siste 2200 rullet av produksjonsbåndet den 19. mars 1977, og var en venstrestyrt modell for eksport, som ble konvertert tilbake til høyrestyring og plassert i museet Tourist Trophy Garage i Farnham, England.

[rediger] NADA-modeller

Rover gjorde flere forsøk på å slå gjennom på det amerikanske markedet. En versjon av P6 var NADA (North American Dollar Area), som hadde mer utstyr enn de britiske modellene. Blant eksteriørforskjellene var større støtfangere og tre luftinntak øverst på panseret. Bilene solgte dårlig i USA, og ble i stedet solgt i Europa, da de allerede var bygget om til venstrestyring.

[rediger] Siste produksjonsmodell

VVC 700S var den siste Rover P6 som rullet av produksjonsbåndet den 19. mars 1977.

Denne bilen ble først sendt til Leyland Historic Vehicle Collection, hvor den var utstilt frem til 1990, da den ble plassert på et lager, hvor den sto frem til 1993. I 1993 flyttet samlingen til sitt nye hjem, The British Motor Industry Heritage Trust i Gaydon, nå kalt Heritage Motor Centre. VVC 700S var utstilt frem til 2003, da den ble solgt på en auksjon.

[rediger] Stasjonsvognutgaver

Det ble også bygget en stasjonsvognutgave av Rover P6, under navnet Estoura, som var en konvertert utgave av sedanmodellen. Den ble produsert i mellom 160 og 170 eksemplarer.

Konverteringene ble utført av H.R. Owen og Crayford, og brukte karosseriplater fra FLM Panelcraft. Konverteringen kunne gjøres når som helst i løpet av en bils liv, og de fleste konverteringene ble utført da bilene var omkring ett år eller eldre, på grunn av at også konverteringen måtte skattlegges hvis den ble gjort da bilen var ny.

På grunn av kostnadene ved konvertering (omkring 800 britiske pund) ble det konvertert flest av den dyrere 3500-modellen.