Roscelin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roscelin (født ca 1050 i Compiègne - død ca 1120, Roma?) var en fransk filosofi og teolog. Han regnes som den første skolastiker i egentlig forstand.
Et er lite vi vet om Roschelin, han underviste ved Loches i Bretagne, hvor han hadde den mer berømte Peter Abelard som elev. Han ble beskyldt for kjetteri på et konsilium i Reims 1092. Han trakk tilbake påstandene og unngikk å ble steinet. Etter dette flyktet han til England, men i krangel med Anselm av Canterbury. Etter det flyktet han videre til Roma hvor han ble forsonet med kirken.
Det eneste skriftlige vi har fra Roscelin er et brev han forfattet til Abelard om treenigheten, et brev som er mer kjent for å tale nedsettende om Abelard og hans uheldige omstendighet (kastrering).
Vi kjenner først og fremst Roscelins tanker gjennom Abelards og Anselms skrifter. I følge disse lærte han at universaliene var et rent flatus vocis (et rent pust av stemmen), og med ønsker han muligens å si at et almenbegrep er noe rent fysisk.