Rikskammerretten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rikskammerretten (tysk Reichskammergericht) var den høyeste rettsinstans i det tysk-romerske rike. Den ble grunnlagt av riksdagen i Worms i 1495, og eksisterte frem til 1806. Rikskammerrettens sete var først i Frankfurt, fra 1527 i Speyer og fra 1693 i Wetzlar.
Den var en av få felles institusjoner i det gamle tyske rike. Alle rettsavgjørelser kunne bringes inn for rikskammerretten, såfremt territorialherren ikke besatt noe privilegium de non appellando eller de non evocando.
I 1772 var Johann Wolfgang von Goethe praktikant ved rikskammerretten i Wetzlar.
[rediger] Litteratur
- Quellen und Forschungen zur höchsten Gerichtsbarkeit im alten Reich. Böhlau, Köln u.a.