Richard Neville, 5. jarl av Salisbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Richard Neville (født 1400, død 31. desember 1460) var femte jarl av Salisbury og en av yorkistenes ledere i den tidlige fasen av Rosekrigene.

Han var sønn av Ralph Neville, 1. jarl av Westmorland og dennes andre kone, Joan Beaufort, datter av John of Gaunt. Han ble gift med Alive Montagu, grevinne av Salisbury, mye på grunn av sine kongelige aner på morssiden.

Etter å ha giftet seg fikk han høye embeter i det nordlige England, inkludert Warden of the Western Marches of Scotland 1420–1435. Under fetteren Henrik VIs kroning var han constable, en meget ærefull oppgave.

Til tross for det nære slektskapet med Henrik VI havnet han på yorkistenes side. I 1455 utnevnte Richard Plantagenet, 3. hertug av York ham til rikskansler. Da kongen forsøkte å frigjøre seg fra York, som hadde blitt Lord Protector, kjempet Salisbury på Yorks side i første slag i St. Albans. Etter slaget ved Blore Heath, hvor han utmerket seg, flyktet Salisbury til Calais ettersom han spesifikt var utelatt fra den kongelige benådningen som ble utstedt. Hans siste deltagelse i Rosekrigene var i slaget ved Wakefield; dagen etter, den 31. desember 1460, ble han halshugget.

Blant hans barn var Richard Neville, 16. jarl av Warwick, John Neville, 1. marki av Montagu og Eleanor Neville, som giftet seg med Thomas Stanley, 1. jarl av Derby.