Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk/Fotografier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fotografier omfattes av en særordning i åndsverksloven, da mange av dem har kortere vernetid enn 70 år etter fotografens død. Grensene mellom «fotografiske bilder» som har kort vernetid og «fotografiske verk» som har normal vernetid er ikke alltid lette å trekke, og det nedenstående er ment som et hjelpemiddel for å klare dette.
Bakgrunnen for ordningen er den allmenne tilgjengeligheten av fotoutstyr, som fører til at det blir tatt store mengder trivielle bilder hvor det ikke ligger noen intellektuell, skapende innsats bak.
Innhold |
[rediger] Loven
[rediger] Vanlig vernetid
§ 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i § 6, regnes de 70 år fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår. For filmverk løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembragt med henblikk på filminnspillingen.
§ 41. Når et verk er offentliggjort uten opphavsmannens navn, allment kjente dekknavn eller merke, varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det år da verket først ble offentliggjort. Består verket av flere deler, regnes vernetiden særskilt for hver enkelt del. Opphavsretten til verk av ukjent opphavsmann varer i 70 år etter utløpet av det år verket ble skapt, dersom ikke verket offentliggjøres i løpet av dette tidsrom.
[rediger] Kortere vernetid
§ 43a. Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.
Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende.
Bestemmelsene i §§ 2 andre og tredje ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk.
Er et fotografi gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende.
[rediger] Definisjon av fotografisk bilde
I forarbeidene ble det lagt vekt på bildets dokumentasjonsverdi, slik at man mente at bilder av hendelser skulle regnes som bilder, mens portrettbilder og rent kunstneriske bilder skulle regnes som verk.
Bruken av dokumentasjonsverdi som målestokk har blitt kritisert, fordi det vil si at man avgjør i ettertid, avhengig av om et foto får dokumentasjonsverdi eller ikke, om det er et verk eller et bilde. Det kan ofte være slik at et foto med dokumentasjonsverdi er tatt «på sparket», uten den planlegging som skal til for at det er et verk, men det er også slik at nyhetsfotografier tatt under vanskelige forhold kan trenge minst like mye planlegging og fagkunnskap som et kunstnerisk fotografi.
Den sikreste målestokken ser ut til å være hvor mye arbeid som er lagt ned i å ta fotografiet. Dersom fotografiet er et resultat av planlegging i forhold til lys, posisjonering, eksponeringstid, kamera- og filmvalg og andre elementer må det sannsynligvis regnes som et fotografisk verk; dersom det er tatt med et kompaktkamera som bare er rettet noenlunde i riktig retning er det sannsynligvis et fotografisk bilde. Hvor grensen går mellom de to er meget vanskelig å fastsette.
[rediger] Grunnleggende avgrensninger
Følgende avgrensninger vil alltid gjelde:
- Distinksjonen mellom bilde og verk gjelder kun norske fotografier, da dette er en særordning i norsk opphavsrettslovgivning. Noen andre land har lignende ordninger, men disse kan ikke overføres direkte.
- Dersom fotografen døde for mer enn 70 år siden er bildet uansett fritt, og man trenger ikke å gjøre noen vurdering.
[rediger] Vurderingen i praksis
En sjekkliste for vurdering av fotografiets status:
- Portrettbilder regnes i utgangspunktet alltid som verk. Unntaket er dersom det helt trivielle bilder, som feriebilder av familiebilder eller et «snapshot» av en kjendis på gata.
- Har bildet kreative elementer, eller er det et «tretten-på-dusinet»-foto? Dersom det ser ut til å ha blitt gjort kreative vurderinger i forhold til motiv, lyssetting og andre elementer er det sannsynligvis et verk. Dersom fotografiet ser ut til å ha blitt tatt uten spesiell planlegging kan det sannsynligvis regnes som et fotografisk bilde.
- Dersom fotografen er profesjonell må man regne med at det ligger en innsats bak fotografiet. Selv om det kan virke trivielt, må profesjonelle fotografers arbeid alltid vurderes spesielt strengt. I mange tilfeller kan ha blitt tatt et titalls fotografier som resulterer i ett som er brukbart, og da har det antagelig ikke verkshøyde, mens i andre kan det ligge mye planlegging bak i forhold til lys, posisjonering og utstyrsvalg. For Wikipedia må man også tenke på at faren for et erstatningskrav er langt større fra profesjonelle fotografer eller fotobyråer; dette betyr ikke at man skal sette andres rettigheter lavere, men det vil gjerne være lettere å komme til en minnelig avtale med ikke-profesjonelle som uansett ikke hadde forventet inntekter fra bildet. Skadevirkningen av en feilvurdering kan derfor være større dersom fotografen er profesjonell.
- For grensetilfeller må man alltid stille seg på den sikre siden ved å regne det som et verk, og heller ta det opp til diskusjon med andre, aller helst med rettighetshaver, før fotografiet lastes opp på Wikipedia.
