Prøyssisk (sjakkåpning)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Etter 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lc4 Sf6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Prøyssisk er en sjakkåpning som defineres ved åpningstrekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lc4 Sf6. Svarts 3. trekk som går til angrep på den hvite bonden på e4, er atskillig skarpere enn 3...Lc5 som hadde ført til italiensk. Åpningen er svært gammel og ble analysert allerede i 1580 av Giulio Cesare Polerio.
[rediger] Varianter
Hvis hvit ønsker en roligere stilling er dekning av e4-bonden med 4.d3 et konservativ mulighet. Åpningen går over til den rolige «Giuocco Pianissimo» varianten av italiensk etter 4...Lc5. Andre trekk er 4...Le7, 4...h6 eller det aggressive 4...d5.
Forsøk på å dekke bonden med 4.Sc3 fungerer ikke så bra. Svart kan spille 4...Sxe4! 5.Sxe4 d5, som vinner tilbake offiseren og overtar kontroll over sentrum. Hvis 4.Sc3 likevel spilles er det med tanke på å spille den spekulative Boden-Kieseritzky gambitten 4.Sc3 Sxe4 5.0-0.
Sentrumsbruddet 4.d4 gir hvit rask utvikling, men svart får slått ut de hvite sentrumsbøndene og får som regel utligning.
En av de mest kritiske testene er 4.Sg5 som truer på f7 og nesten forsert vinner en bonde, selv om tempotapet med springeren gjorde at spillere som Siegbert Tarrasch stemplet trekket som amatørmessig («ein richtiger Stümperzug»). Variantene kan være svært skarpe. Wilkes-Barre varianten 4...Lc5 ignorerer trusselen for rask utvikling. Flere ville varianter har blitt analysert til evig sjakk. Vanligere er 4...d5 5.exd5. Nå er 5...Sxd5?! svært risikabelt grunnet 6.Sxf7!? med farlig angrep eller det mer konservative men også aktive 6.d4. Istedet pleier svart å ofre bonden med 5...Sa5, 5...b5 eller 5...Sd4.
