Per Bredesen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Bredesen (født 22. desember 1930) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var proffspiller i Italia i mange år, og regnes som en av Norges beste spillere gjennom tidene. Hans posisjon på banen var indre høyre, som grovt sett tilsvarer midtbanespiller etter dagens begreper.
Bredesen startet karrieren i Ørn-Horten på slutten av 1940-tallet, og ble raskt anerkjent som et av de største talentene i norsk fotball. Han debuterte på landslaget allerede som 18-åring i 1949. Totalt spilte Bredesen 18 A-landskamper, og scoret sju landslagsmål, før han i 1952 ble signert av den italienske klubben Lazio.
Bredesen spilte tre sesonger i Lazio, og spilte senere for Serie A-klubbene Udinese, Milan, Bari og Messina. I 1957 ble han som første, og hittil eneste nordmann, italiensk seriemester med Milan. Totalt spilte Bredesen 212 kamper, og scoret 49 mål i italiensk fotball. Han la opp som spiller, og returnerte til Norge i 1961.
Da Bredesen ble Italia-proff, ble han også uaktuell for landslagsspill på grunn av NFFs selvpålagte amatørbestemmelser, som sa at enhver spiller som noen gang hadde mottatt betaling for å spille fotball ble utestengt fra landslagsspill. Denne særnorske regelen ble ikke opphevet før i 1969.
[rediger] Karriere som spiller
| Klubb | Kamper* | Mål* | Periode |
|---|---|---|---|
 Ørn-Horten |
49 | 16 | 1948-1952 |
 Lazio |
93 | 19 | 1952-1955 |
| Udinese |
34 | 15 | 1955-1956 |
| Milan |
27 | 6 | 1956-1958 |
| Bari |
21 | 5 | 1958-1959 |
| Messina |
38 | 5 | 1959-1961 |
* Kun seriekamper.
