Oswiu av Northumbria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oswiu (også Oswio, Oswy, Osuiu) (født ca. 612 - død 15. februar 670) var konge av Northumbria i dagens England fra 642 til sin død. Han regnes også som bretwalda, de angelsaksiske kongenes overherre.

Oswiu var sønn av Aethelfrith og bror av Oswald, som han etterfulgte i Bernicia etter at Oswald falt i slaget ved Maserfield.

Oswiu lyktes i å underlegge seg de fleste briter, piktere og skotter. Ved Gilling fikk han i 651 myrdet Oswine, en slektning av Edwin av Northumbria som hadde blitt innsatt som konge i Deira. Noen få år senere tok Oswiu full kontroll over Deira.

Han ser ut til å ha vært dyktig til å danne allianser, blant annet gjennom ekteskap. Han giftet seg, antagelig i 642, med Eanfled, datter av Edwin, og forente dermed de to dynastiene som kjempet om makten i Northumbria. Han giftet bort datteren Alhfled til Penda av Mercia, og datteren Ostryth til Aethelred, Pendas tredje sønn.

Oswiu hadde støtte fra kirken, og gjorde gjengjeld blant annet ved å overtale kong Sigeberht av Essex til å akseptere kristendommen.

I 655 ble han angrepet av Penda. Oswiu hadde langt mindre styrker til rådighet, og forsøkte å kjøpe fred. Penda ser ut til å ha avvist dette, og de to møttes i slaget ved Winwaed. Pendas allierte forlot han under slaget, og Oswiu vant en avgjørende seier. Penda og Aethelhere av East Anglia falt i slaget.

Oswiu tok deretter kontroll over det meste av Mercia, og lot Pendas sønn Peada få en mindre bit av riket. Før slaget skal han ha lovet å sende sin datter Rifled i kloster, og å gi eiendommer til ny klosterbygg dersom han seiret. Han oppfylte dette løftet, og grunnla blant annet klosteret i Whitby.

Mange historikere mener at han også fikk fotfeste i pikternes rike gjennom kong Talorcan.

I 660 giftet han bort sin sønn Ecgfrith med Aethelryth, datter av kong Anna av East Anglia.

Ved synoden i Whitby aksepterte Oswiu det romerske kirkelige ritus.

Han døde i 670, og ble etterfult av sønnen Ecgfrith.