Ornament
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et ornament (latin, ornamentum, utrustning, prydelse, smykke) er et formelement som både kan stå helt alene og være en del av et (komplisert) mønster. Det kan sees som en dekorasjon eller utsmykning, ofte er en plante, et dyr eller en gjenstand på geometrisk vis stilisert og plassert i et symmetrisk mønster. Et ornament kan videre være en rent geometrisk, abstrakt form som kjent fra islamsk kunst og arkitektur (Alhambra-palassene) eller et mer eller mindre stilisert motiv fra naturen, som ofte er brukt i Art Noveau.
Ornamentet kan dessuten ha et symbolsk verdi, noe som i dag brukes mye i forbindelse med kroppskunst og tatovering (for eksempel tribals). En annen måte å bygge opp et ornament på er ved å ta utgangspunkt i et midtpunkt og bruke hjelpelinjer og enkle grunnformer. Dette resulterer i et komplisert mønster preget av symmetri og streng orden.
I modernismen tok man avstand fra overdreven bruk av ornament etter at Adolf Loos skrev sitt berømte manifest Ornament og forbrytelse i 1908.
[rediger] Litteratur
- Brolin, Bernt C.; Architectual Ornament, Banishment and Return, New York 2000 ISBN 0-393-73046-8
- Jones, Owen; The Grammer of Ornament, orginal 1856, London 2001 (opptrykk) ISBN 0-7513-1276-2
- Loos, Adolf; Ornament og forbrydelse, I Lyhne, Vagn og Nielsen, Kristian Berg: red. Tankebygninger, Arkitektur og kunsthåndvære 1851 – 1914, Klim Århus 1994 s. 250-257 ISBN 87-7724-424-9
- Sullivan, Louis; The Function of Ornament, New York 1986, ISBN 0-393-30498-1
