Olaf Bull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Olaf Jacob Martin Luther Breda Bull (født 10. november 1883 i Kristiania, død 29. juni 1933) var en norsk dikter.

Olaf Bull var sønn av forfatteren Jacob Breda Bull og dennes andre hustru Maria Augusta Berglöf. Han vokste opp i Kristiania. I 13-årsalderen bodde han en tid i Hurum, mens faren skrev. Han begynte på gymnaset i 1899, og samme år offentliggjorde han sitt første dikt i skoleavisen. Etter gymnaset sluttet han seg til familien i Roma, før han returnerte til Kristiania og ble student 1903. Noen år var han journalist i «Posten» og «Dagbladet». 1909 utga han Digte, som med et slag stilte Bull blant Norges fremste lyrikere.

Han er far til dikteren og teatermannen Jan Bull.

Olaf Bull diktet det som kalles sentrallyrikk, altså dikt om kjærlighet og død. Han brukte faste strofemønstre og var kjent som en stemningsskildrer. Bevisstheten om at ingenting kan vare ligger dypt i diktene hans, og dette preger mange av hans verk. Forgjengeligheten i alt er noe som også går igjen i diktene hans, men samtidig viser han at kunsten er viktig, og kan ta vare på ulike stemninger.

[rediger] Verker

Digte, Gyldendal, 1909.
Nye Digte, Gyldendal, 1913.
Mitt navn er Knoph, Narveson, 1914.
Digte og noveller, Gyldendal, 1916
Samlede digte 1909–1919, Gyldendal, 1919.
Stjernerne, Gyldendal, 1924.
Metope, Gyldendal, 1927.
De hundrede aar, Gyldendal, 1928.
Kjærlighet, Gyldendal, 1929.
Oinos og Eros, Gyldendal, 1930.
Ignis ardens, Gyldendal, 1932.

[rediger] Posthume verker

Kjærlighetens farse:tre akter, Aschehoug, 1948. Skrevet sammen med Helge Krog.
Ekko og regnbue: notater fra en dikters verksted, Gyldendal, 1987. Utgitt ved Frans Lasson.
Olaf Bull: brev fra en dikters liv, 2 bd., Gyldendal, 1989. Utgitt ved Lasson.
Ild og skygger: spredte notater fra et dikterliv, Nørhaven, Viborg, 1991. Utgitt ved Lasson.