Objektivt ansvar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Objektivt ansvar er en erstatningsrettslig regel hvoretter erstatningsansvar kan tilkjennes uavhengig av skyld. Objektivt ansvar betyr ansvar uten skyld. Det kan deles i to kategorier: ulovfestet objektivt ansvar, og lovfestet objektivt ansvar.
Lovfestet objektivt ansvar finnes blant annet i bilansvarsloven. Av denne loven følger det at man er ansvarlig for skade ens egen bil gjør, uavhengig av om noen kan lastes for skaden.
Ulovfestet objektivt ansvar bygger på rettspraksis fra 1870-årene og frem til i dag. Bakgrunnen til at man utviklet læren om objektivt ansvar var at den teknologiske utviklingen medførte at det oppstod skader, for eksempel fra maskiner, som man ikke kunne si var et resultat av at noen hadde utvist skyld. I de tidlige dommene legger Høyesterett til grunn et meget strengt skyld-ansvar, som i praksis medførte et objektivt ansvar. Først i 1939 legges det uttrykkelig til grunn et objektivt ansvar i den såkalte gesims-dommen.
Hovedprinsippet for det ulovfestede objektive ansvar er at den som er nærmest til å bære ansvaret for skade, må bære det. En huseier er for eksempel nærmere til å bære risikoen for at en gesims faller ned og treffer en fotgjenger i hodet, enn den tilfeldige fotgjenger som blir truffet, selv om huseier har vedlikeholdt huset godt og fulgt alle forskrifter.
Det objektive ansvar er ofte avgrenset mot tilfeller av force majeure.
[rediger] Se også
- Kontrollansvar
- Force majeure
