Newzealandsk politikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.New Zealand er et konstitusjonelt monarki med en parlamentarisk styreform. Det grunnleggende systemet er basert på det britiske, selv om betydelige modifikasjoner har blitt foretatt. Elizabeth II av Storbritannia er statsoverhode. Men den praktiske politikken blir gjennomført av en statsminister og en regjering. Disse kommer fra et folkevalgt parlament.
Innhold |
[rediger] Grunnlov
New Zealand har ingen formell skriftlig grunnlov. Isteden har man en ansamling dokumenter (inklusive enkelte lover fra det britiske og newzealandske parlamentene) og en allmenn enighet om politiske prosedyrer kalt constitutional conventions. I 1986 ble flere områder ofte forbundet med en grunnlov vedtatt i en lov kalt Constitution Act 1986. Fra tid til annen har det vært reist forslag om å skape en formell grunnlov men så langt har det ikke blitt noe av.
[rediger] Monarki
New Zealands statsoverhode er Dronningen av New Zealand, for tiden er dette Elizabeth II av Storbritannia. Landets monarki har vært atskilt fra det britiske siden en lov fra 1953 kalt New Zealand Royal Titles Act of 1953 ble vedtatt. All virksomhet fra Elizabeth II sin side i New Zealand blir gjort under navnet Dronning av New Zealand, ikke Dronning av Storbritannia. Til daglig blir de monarkiske funksjoner opprettholdt av generalguvernøren (The Governor-General of New Zealand), Dame Silvia Cartwright. Generalguvernøren blir oppnevnt på anbefaling av statsministeren.
Det har tidvis vært forslag om å avskaffe monarkiet og erstatte dette med en republikk. I motsetning til sin nabo Australia har ikke New Zealand avholdt en folkeavstemning over spørsmålet ennå. Allikevel tror mange prominente politikere inklusive stasministeren at republikanisme er uunngåelig i lengden.
[rediger] Utøvende makt
Det newzealandske kabinett, som er ansvarlige overfor parlament, har utøvende makt. Statsministeren som er leder for det politiske partiet eller koalisjonen av partier som har majoriteten av seter i parlamentet House of Representatives styrer kabinettet. Alle kabinettministre må være medlemmer av parlamentet members of parlament forkortet MP’s og har et kollektivt ansvar til det.
[rediger] Lovgivende makt
New Zealand har et parlamentarisk nivå, det 120 seters House of Representatives. Siden 1996 har landet hatt et valgsystem basert på proporsjonal representasjon kalt mixed member proportional (MMP) systemet, hvor hver MP er enten valgt som representant fra et geografisk område eller som et listemedlem i et politiskparti. Maorier har en del egne seter i nasjonalforsamlingen som bare de kan stille som kandidater for og stemme på. Allikevel velger mange maori representanter å stå utenfor denne ordningen og har kommet til parlamentet på denne måten. En maori velger som velger å stemme på maorisetene sier samtidig fra seg retten til å stemme på kandidater for de alminnelige setene. I New Zealand kan alle over 18 år stemme. Kvinner fikk som det første land i verden stemmerett i 1893
Det siste valget i New Zealand fant sted den 27. juli 2002. Det neste valget må derfor finne sted senest 24. september 2005. Den sittende regjering kan imidlertid utskrive ny-valg når den måtte ønske innefor denne tidsrammen. I 2002 formet The New Zealand Labour Party og Progressive Coalition (Senere kalt New Zealand Progressive Party) regjeringskoalisjonen. Partiet United Future New Zealand lovde formelt å støtte regjeringen på viktige punkter kalt ("confidence and supply"). Høyre partiet New Zealand National Party forble den offisielle opposisjonen.
