Nessekonge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nessekonge er et politisk ladet navn brukt på såkalte «privilegerte handelsmenn» eller væreiere på kysten av Nord-Norge fra siste halvdel av 1700-tallet. Det å være «privilegert handelsmann» betyr at de hadde fått tillatelse fra kongen til å drive handel. Det skal ha vært rundt 200 - 300 nessekongestyrte handelssteder eller fiskevær fra Brønnøysund i sør til Vardø i nord. Nessekongene hadde sin storhetsperiode fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1910. Etter dette gjorde utviklingen av fiskeflåten og offentlig transport med dampskip fiskerne mindre avhengige av de lokale fiskekjøperne, fangsten kunne nå omsettes der det gav best fortjeneste.
Nessekongene hadde en dominerende stilling i lokalmiljøet, både økonomisk, sosialt og politisk. De drev lokalhandel, råfiskekjøp og fiskeproduksjon og eide ofte det lokale jordegodset. De siktet etter å forsyne lokalbefolkningen med alt de behøvde av varer utenfra, og omsetningsmonopolet resulterte i at det ikke ble rom for konkurrenter. De dekket alle behov fra mat og brensel til båter og ferdiglaftede hus. Ofte var salg av varer og kjøp av fisk koblet sammen, slik at handelen mer var et varebytte, og nessekongen tjente både på kjøp og salg. Siden det var lite penger i omløp, skjedde ikke bare handelen på bok, men også befolkningens andre utgifter ble bokført hos nessekongen. Dette kunne for eksempel være skatter eller medisinsk behandling. Fiskernes lottoppgjør skjedde også ofte gjennom nessekongen, så han fungerte på mange måter som bank. Dette gjaldt også for kreditt, både driftskreditt for fiske, forbrukskreditt og lån til hus og jord, redskap og båter. Ofte var det små sjanser til å få gjelden nedbetalt. Nessekongen sikret gjelden ved at de som var skyldig penger, måtte pantsette eiendom. Hvis så folk ikke kunne betale gjelden sin, kunne det føre til tvangsinndrivelse eller tvangsauksjon av båt, hus og eiendom, som var eksistensgrunnlaget for befolkningen. Det var forskjellig praksis på hvordan inndrivelse av gjeld ble gjort, noen lot de gamle eierne bli boende på gården som leilendinger, mens andre kastet folk ut og tok nye brukere inn. Ofte hadde nessekongene i tillegg til handelsmonopol, politisk makt som ordførere og i andre verv, noe som i mange tilfeller undergravde kommuneinstitusjonen.
Den kanskje mest kjente nessekongen var Erasmus Benedigt Kjerschow Zahl på Kjerringøy, som var modell for Knut Hamsuns handelsmann Mack i hans romaner.
