Nazcalinjene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nazca-linjene er en samling på over 300 geoglyfer som ligger i Nazcaørkenen i Peru. Denne ligger i et ekstremt tørt område og strekker seg ut mellom byene Nazca og Palpa. Linjene ble laget av den gåtefulle nazcakulturen mellom år 200 og år 600 etter kristus.
Linjene danner mange slags mønstre. Disse mønstrene forestiller blant annet en kolibri, øgle, edderkopp og en ape. Selve bildene bare kan ses ovenfra. Derfor gikk det flere år før man oppdaget at linjene dannet bilder. Det gjettes på at nazcaindianerene lagde bildene til gudene de tilba, men ingen vet helt sikkert.
Linjene ble laget ved å fjerne det tynne laget av småsten ble fjernet slik at den lyse sanden under kom til syne. Man må ha brukt matematiske hjelpemidler for å få det til nøyaktig. Linjene har siden holdt seg i så mange år fordi det aldri regner eller blåser i nazcaørkenen.
Man har lurt på hvordan de kunne komme til nytte når de bare kan ses ovenfra. En påstand som noen har kommet med, er at nazcaindianerne faktisk kunne ta seg frem gjennom luften. I 1970-årene prøvde noen å foreta et eksperiment hvor de laget en slags varmluftballong av bare strå og plantemateriale. Det har imidlertid aldri kunnet påvises at noe slikt var kjent på nazcaindianernes tid.
Linjene ble i moderne tid første gang beskrevet etter å ha blitt sett fra et fjell av noen arkeologer som holdt på i et område i nærheten. Dette fant sted i mellomkrigstiden, og like etterpå begynte amerikaneren Paul Kosok å skrive om oppdagelsen. Han samarbeidet med tyskeren Maria Reiche, som arbeidet med astronomi.
Siden den gang har det vært vanlig å tenke seg at tegningene hadde sammenheng med astronomiske observasjoner. Man har likevel ikke kunnet forklare nøyaktig hvilken betydning de hadde i så måte, og mange av de teoriene som Maria Reiche kom med, synes utilfredsstillende.
I den senere tid har man ved hjelp av satelittbilder funnet flere tegninger i nærheten, og utbredelsen av nazcalinjene og antallet er derfor fortsatt ukjent.
